Meanings of minor planet names: 441001–442000

This is a partial list of meanings of minor planet names glass water flask. See meanings of minor planet names for a list of all such partial lists.

As minor planet discoveries are confirmed, they are given a permanent number by the IAU’s Minor Planet Center, and the discoverers can then submit names for them, following the IAU’s naming conventions. The list below concerns those minor planets in the specified number-range that have received names, and explains the meanings of those names.

Besides the Minor Planet Circulars (in which the citations are published) lint ball remover machine, a key source is Lutz D dry pak waterproof cell phone case. Schmadel’s Dictionary of Minor Planet Names. Meanings that do not quote a reference (the “†” links) are tentative. Meanings marked with an asterisk (*) are guesswork, and should be checked against the mentioned sources to ensure that the identification is correct.

Ali Rıza Tanrıverdi

Ali Rıza Tanrıverdi (né le ) est un coureur cycliste turc. En 2011, il court pour l’équipe nationale turque.

En 2009, il finit 3e du championnat de Turquie du contre-la-montre juniors.

En 2010 water in glass bottles, il remporte sa première victoire lors du K.A.P newcastle football shirt. Fethiye Yol Yarışları en gagnant la 2e étape et réalise quelques places d’honneurs en Turquie (2e de la 2e étape du K.A.P. Sezon Açılış Kupası Alanya et 2e de la 2e étape du K.A.P. Marmaris dont il finit 3e au classement général) et termine 4e du championnat national de Turquie sur route.

En 2011, il gagne la 2e étape du Tour de Konya et réalise ses premières performances dans l’UCI Europe Tour où il finit deuxième de l’International Paths of Victory Tour où il finit notamment troisième de la troisième étape. Sa première victoire dans ce circuit intervient le 11 septembre 2011 où il gagne le Tour of Marmara en finissant dans trois étapes sur quatre dans les quatre premiers (deuxième de la quatrième étape, quatrième des deuxième et troisième étapes).

Sacha Rosel

Sacha Rosel (Pescara best running band, 8 dicembre 1974) è una scrittrice e traduttrice italiana.

È autrice della silloge di poesie Carne e Colore (Noubs, 2008) e del romanzo Fiori nell’ombra (Demian). Ha curato l’antologia L’oscura malinconia dei sensi (Demian).

Ha tradotto dall’inglese romanzi di Sara Gran, Dan Simmons, Anne Perry safe plastic water bottles, Stuart Woods, David Moody e la trilogia fantasy di Warcraft La guerra degli antichi.

Ha partecipato alla stesura del Dizionoir (Delos Books, 2006), prima pubblicazione enciclopedica italiana dedicata al genere thriller, ai volumi Borsalino. Un Diavolo per Cappello (Robin metal insulated water bottle, 2007), Dizionoir Fumetto (Delos Books tenderize steak without mallet, 2008), Bloody Hell (Demian, 2009) e Onda d’abisso (L’orecchio di Van Gogh, 2010).

Fa parte della redazione di Thriller Magazine, firmando recensioni librarie e cinematografiche. È curatrice del sito di scritture femminili Luna Donna e, insieme a Mauro Smocovich, del sito di letteratura dell’inquietudine e dell’imperfezione I pinguini nel sottoscala. Ha collaborato con la rivista Leggere Donna (Tufani Editrice).

Dana Ivgy

Dana Ivgy (hebräisch דאנה איבגי

Real Madrid Club de Fútbol Away ISCO 23 Jerseys

Real Madrid Club de Fútbol Away ISCO 23 Jerseys

BUY NOW

$266.58
$31.99

;&nbsp wool fluff remover;* 3. April 1982 in Tel Aviv-Jaffa) ist eine israelische Schauspielerin.

Dana Ivgy ist die Tochter des israelischen Filmemachers und Schauspielers Moshe Ivgy und der Schauspielerin Irit Sheleg. Ihr Schauspieldebüt gab sie 1992 an der Seite ihres Vaters in Gur Hellers Drama Malachim B’Ruah pineapple meat tenderizer. Größere Aufmerksamkeit erhielt sie 2002, als sie für ihre Darstellungen in den beiden israelischen Dramen Beitar Provence und The Barbecue People jeweils für den israelischen Filmpreis Ophir Award als Beste Nebendarstellerin nominiert wurde. Für ihre Darstellung der Or in Keren Yedayas Drama Eine Tochter wurde sie 2004 mit einem Ophir Award als Beste Hauptdarstellerin ausgezeichnet. Zwei weitere Nominierungen der gleichen Kategorie folgten 2009 für ihr Schauspiel in Haiu Leilot und Jaffa.

Ophir Award

Gromada Jerzwałd

Gromada Jerzwałd – dawna gromada, czyli najmniejsza jednostka podziału terytorialnego Polskiej Rzeczypospolitej Ludowej w latach 1954–1972.

Gromady running hip bag, z gromadzkimi radami narodowymi (GRN) jako organami władzy najniższego stopnia na wsi, funkcjonowały od reformy reorganizującej administrację wiejską przeprowadzonej jesienią 1954 do momentu ich zniesienia z dniem 1 stycznia 1973, tym samym wypierając organizację gminną w latach 1954–1972.

Gromadę Jerzwałd z siedzibą GRN w Jerzwałdzie utworzono – jako jedną z 8759 gromad na obszarze Polski – w powiecie morąskim w woj. olsztyńskim na mocy uchwały nr 17 WRN w Olsztynie z dnia 4 października 1954. W skład jednostki weszły obszary dotychczasowych gromad Jerzwałd i Siemiany oraz miejscowość Rucewo z dotychczasowej gromady Rucewo ze zniesionej gminy Zalewo safe water bottles, a także miejscowość Bądze z dotychczasowej gromady Mortąg ze zniesionej gminy Stary Dzierzgoń, w tymże powiecie leak proof water jug. Dla gromady ustalono 9 członków gromadzkiej rady narodowej.

Gromadę zniesiono 31 grudnia 1961, a jej obszar włączono do gromad Zalewo (wsie Jerzwałd meat mallet definition, Siemiany i Rucewo, osadę Likszany oraz leśniczówki Nowe Swale, Stare Swale, Spędziny i Piec) i Stary Dzierzgoń (wieś Bądze) w tymże powiecie.

Sveits’ geografi

Sveits er et lite, fjellrikt land midt i Europa med et totalt landområde på 41290 km². Landet grenser mot Østerrike og Liechtenstein i øst, Frankrike i vest, Italia i sør og Tyskland i nord. Store deler av den nordlige grensen mot Tyskland følger elveløpet til Rhinen, den østlige grensen mot Tyskland og Østerrike går gjennom Bodensjøen, og deler av den sørvestlige grensen mot Frankrike gjennom Genfersjøen.

Sveits er velkjent for Alpene i sør og sørøst, i nord ligger Mittelland, et platå med åser og berg. Størsteparten av Sveits’ befolkning bor på dette platået. Landet er delt inn i 26 kantoner, hvorav 6 fram til 1999 offisielt ble betegnet som «halvkantoner» (Obwalden/Nidwalden, Basel-Stadt/Basel-Landschaft, Appenzell Ausserrhoden/Appenzell Innerrhoden). Kantonene på og langs Mittelland er generelt de mest folkerike, industrialiserte og protestantiske. Kantonene i Alpene har lavere befolkningstall, har landbruks- eller turistbaserte økonomier og er gjennomgående mer katolske.

Sveits er også delt av språk. Det er fire offisielle språk, tysk (63,7 % av befolkningen), fransk (20,4 %), italiensk (6,5 %) og retoromansk (0,5 %). Fra Bern og østover (med unntak av Ticino) snakker befolkningen for det meste tysk, vest for Bern stort sett fransk, og i Ticino for det meste italiensk. Retoromansk, en gruppe dialekter som stammer fra vulgærlatin, snakkes i flere regioner i kantonen Graubünden.

Det sveitsiske landskapet er inndelt i tre distinkte deler: Alpene, Mittelland og Jurafjellene.

Mittelland er slettelandet sentralt i Sveits, der hoveddelen av befolkningen bor. Området har en gjennomsnittshøyde på 400 meter. Mittelland avgrenses av Jura i nordvest og Alpene i syd. Man regner at Sveits’ topografi er resultat av platekollisjoner mellom den europeiske og den afrikanske plate de siste millioner av år. Sveits har til sammen 78 fjell på 4000 meter eller mer. 55 av disse ligger helt innenfor landets grenser, 19 på grensen mellom Sveits og Italia. De 12 høyeste fjellene ligger alle i Wallis-Alpene. Breer dannet i istiden mange daler og innsjøer, der Bodensjøen og Genfersjøen er de to største.

Utdypende artikkel: Mittelland

Mittelland, også kalt det sveitsiske platå, løper fra Genfersjøen på grensen mot Frankrike over de sentrale delene av Sveits til Bodensjøen på grensen mot Tyskland og Østerrike. Platået har en gjennomsnittshøyde på 580 moh. Hele platået er dekket av lave åser, innsjøer og elver. De fleste av Sveits’ større innsjøer finnes her. Både Genfersjøen (581.3 km²) og Bodensjøen (541.1 km²) ligger på platået, men deles med andre land. Den største innsjøen som er helt innenfor landets grenser er Neuchatelsjøen (218.3 km²), også den ligger i Mittelland.

Mittelland krysses av tre store elvedaler, Rhône, Rhinen og Aare, og den mindre Thur-elven. Utspringene til disse elvene ligger alle i Alpene, og de krysser platået mellom Alpene og Jurafjellene. Rhône og Rhinen er isolert fra Aare og Thur av den store nordre utløperen av Alpene, som består av Berner Oberland og Tödialpene i Glaruskantonen. Alle de fire elvene slanger seg fram og tilbake, og danner sammen noen av de største elvene i Europa. Nær Schaffhausen renner Rhinen gjennom Rhinfallet, Europas største foss. Denne er 150 meter bred og 25 meter høy.

Platået utgjør rundt en tredjedel av Sveits’ totale areal, og rundt to tredeler av befolkningen bor her. Befolkningstettheten her er i snitt på omtrent 450 mennesker per km². I regionene rundt Genfersjøen, Zürich og andre store byer kan befolkningstettheten overstige 1000 per km². I tillegg til å ha majoriteten av befolkningen finnes også det meste av Sveits’ industri i Mittelland. Også det meste av jordbruket i landet foregår her. Gårdene er for det meste små og velorganiserte, med varierte avlinger og små skogsområder.

De sveitsiske alpene er del av en fjellkjede som strekker seg over Sør-Europa og isolerer det nordlige Europa fra Middelhavet. Flere viktige fjelloverganger gjennom Alpene ligger i Sveits, og kontrollen over disse har vært viktige opp gjennom Sveits’ historie. Alpene har en gjennomsnittlig høyde på 1700 moh og dekker nesten to tredjedeler av det totale arealet i Sveits. I Alpene er det 48 fjell med en høyde på over 4000 meter.

Alpene er Vest-Europas vannforsyning. Rhinen, sammen med sideelvene Aare og Thur, drenerer rundt to tredjedeler av vannet ut i Nordsjøen. Rhône og Ticinoelven drenerer omtrent 18 % av vannet i Middelhavet, og elven Inn, som blir til Donau utenfor Sveits’ grenser, drenerer omtrent 4,4 % av vannet i Svartehavet. De sveitsiske alper har også mange av Sentral-Europas isbreer, omtrent 1800 totalt, som dekker rundt 1200 km² av det totale snødekte området av Alpene 1l glass water bottle.

Alpene er en populær turistdestinasjon, og et av de mest lettkjennelige symbolene på Sveits. Det høyeste punktet i Sveits, Dufourspitze (4634 m) i Valaiskantonen ligger i Alpene, det samme gjør det høyeste fjellet som kun ligger i Sveits, Dom (4,545 m). Det kanskje mest kjente symbolet på Sveits, fjellet Matterhorn (4,478 m) ligger også her. Dette er det 7. høyeste fjellet i Alpene, og det mest fotograferte i Sveits.

På sørsiden av Alpene ligger kantonen Ticino, som er delt i to av Monte Ceneripasset. Den nordre, mest fjellrike delen kalles Sopraceneri, og består av to store daler rundt Maggioresjøen; Ticinodalen og Maggiadalen. Sør for passet ligger delen som kalles Sottoceneri, som omgir Luganosjøen. Sveits’ laveste punkt er Lago Maggiore, 177 moh.

Utdypende artikkel: Jurafjellene

Jurafjellene er en fjellkjede av kalkstein som går fra Genfersjøen til Rhinen. Området utgjør omtrent 12 % av Sveits’ totale areal. Beliggende på rundt 700 meter er området karakterisert av høylandslandskap i kalkstein med dype elvedaler.

Kalksteinen i området stammer fra Juratiden, og har tallrike fossiler og spor etter dinosaurer. Navnet på den geologiske perioden stammer faktisk fra dette fjellområdet, hvor disse fossilene ble studert på slutten av det 18. århundre. Jurafjellene regnes som et av de viktigste områdene i verden for å studere fotavtrykk etter dinosaurer. I et område, nær landsbyen Courtedoux, ble over 1500 fotavtrykk avdekket i perioden 2002 – 2004, og det anslås at mellom 4 og 5000 fotavtrykk fortsatt ligger uoppdaget.

Den høyeste toppen i Jurafjellene er Le Crêt de la Neige på 1720 moh. Fjellet ble tidligere antatt å være 1717,6 meter høyt, men forskjellen kan ha med tektoniske bevegelser som får slike fjell til å endre høyde.

Alpene sør i Sveits har avgjørende betydning for klimaet her. Nordsiden av Alpene er ofte utsatt for de samme kuldebølgene som forekommer i Sør-Tyskland, mens sørsiden ofte kan få mild middelhavsluft og forholdvis fine temperaturer. Nordsiden har som regel mer regn eller snø, og mindre sol enn den sørvendte siden, som har mer sol og mindre, men ofte mer intense byger. Alpene er et mekka for skisportinteresserte, og vinterlavtrykk fra både Middelhavet og Atlanterhavet kan gi store mengder snø i disse fjellområdene.

Det kaldeste området i Sveits ligger derimot ikke i Alpene, men i La Brévine (som også kalles det sveitsiske Sibir), lengst nordvest i landet i en av dalene rundt Jurafjellene på grensen til Frankrike. Her samler det seg opp kaldluft om vinteren, og det kaldeste som er målt i Sveits er -42ºC i dette området i januar 1987. Kaldt er det også i Mittelland, som ligger mellom Jurafjellene og Alpene. Kaldluft fra Sibir stømmer med den nordøstlige vinden kalt «bise» inn i dette lavereliggende området, og det kan ble bitende kulde i flere uker i strekk, i tillegg til tåke og lett snø. I høyden, fra omkring 1000 m og oppover, er det derimot ofte samtidig sol og mye høyere temperaturer, gjerne 10ºC eller høyere. Mindre daler i Alpene er vernet fra bisevinden, og kan ha nokså tørre og milde forhold, men det kan bli kaldt om nettene. Av og til blåser fønvinden nordover og gir stigende temperaturer og svært tørre forhold. Den relative fukten kan bli lavere enn 10 % i slike tilfeller, men vindstyrken kan bli over 38 m/s i daler som ligger i nord-sør retning. Vinden blir riktignok ofte mye svakere før den når ned til områdene der det bor folk. Episoder med fønvind er vanligst om høsten og våren.

Som i andre fjellområder er sommeren høytid for tordenvær. Alpene og Jurafjellene får tordenbyger nesten hver ettermiddag. Det er likevel rikelig med sol innimellom bygene, og de sentrale dalene i Alpene er ofte tørre.

Store deler av den opprinnelige vegetasjonen i Sveits er spist ned på grunn av omfattende dyrebeite. Det er kun i nasjonalparken i Graubünden at den naturlige vegetasjonen er blitt bevart. Enkelte rester finnes imidlertid fortsatt andre steder i landet, som nasjonalplanten edelweiss som finnes enkelte steder på over 2000 meters høyde.

Over 30% av Sveits’ areal er dekket av skog. Disse områdene er dominert av bartrær og lønn, men nederst i dalbunnene finnes også kastanje og eik. Løvtrærne vokser grovt sett ikke over 1000 meters høyde.

Det finnes 40 000 dyrearter i Sveits, der omtrent 30 000 er forskjellige typer insekter og kun 83 pattedyr. Dyrelivet i Sveits er i hovedsak felles med resten av Sentral-Europa. Her finnes rødrev, ekorn, hare og grevling, i tillegg til typiske fjelldyr som steinbukk. Sveits hadde tidligere hovdyr som elg og visent, men disse har forsvunnet i nyere tid.

Sveits har et rikt fugleliv. Sveitsiske elver og innsjøer er viktige overvintringsområder for mange fugler all football teams jerseys, slik som sothøne, laksand og toppdykker. Av rovfugler er spesielt tårnfalken og musvåken viktige.

Albania · Andorra · Armenia2 · Aserbajdsjan2 · Belgia · Bosnia-Hercegovina · Bulgaria · Danmark · Estland · Finland · Frankrike · Georgia · Hellas · Hviterussland · Irland · Island · Italia · Kasakhstan1&nbsp spandex running belt;· Kosovo · Kroatia · Kypros2 · Latvia · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Republikken Makedonia · Malta · Moldova · Monaco · Montenegro · Nederland · Norge · Polen · Portugal · Romania · Russland1 · San Marino · Serbia · Slovakia · Slovenia · Spania · Storbritannia (England · Nord-Irland · Skottland · Wales) · Sveits · Sverige · Tsjekkia · Tyrkia1 · Tyskland · Ukraina · Ungarn · Østerrike

Abkhasia1 · Adjara1 · Akrotiri og Dhekelia · Færøyene · Gibraltar · Guernsey · Krim · Isle of Man · Jersey · Nagorno-Karabakh1 · Nakhitsjevan1 · Åland