List of banks in Australia

The following is the list of banks in Australia cheap waterproof bags, as well as credit unions, friendly societies and subsidiaries and branches of foreign banks in Australia. Financial institutions in Australia are supervised by the Australian Prudential Regulation Authority (APRA) as authorised deposit-taking institutions (ADI) under the Banking Act 1959 (Cth) best plastic for water bottles, as at 2 August 2017.

Foreign banks wishing to carry on a banking business in Australia must obtain a banking authority under the Banking Act issued by APRA, either to operate as a wholesale bank through an Australian branch or to conduct business through an Australian-incorporated subsidiary thermos hydration bottle with straw. Foreign banks which do not wish to obtain a banking authority may operate a representative office for liaison purposes, but the activities of that office are restricted clean stainless steel water bottle.

There are a number of foreign subsidiary banks; however, only a few have a retail banking presence — HSBC Bank Australia, Delphi Bank, Bank of Sydney and Citibank Australia have a small number of branches. Foreign banks have a more significant presence in the Australian merchant banking sector.

Douglas Lysnar

William Douglas Lysnar (30 April 1867 – 12 October 1942), known as Douglas Lysnar water bottle metal, was a New Zealand politician of the Reform Party.

He was born in Onehunga, Auckland, New Zealand on 30 April 1867 Red Runner Waist Pack. He was educated by his father

Colombia 2016 Home RAMOS 21 Jerseys

Colombia 2016 Home RAMOS 21 Jerseys

BUY NOW

$266.58
$31.99

, who was a school teacher.

From 1908 to 1911, he was Mayor of Gisborne.

He represented the Gisborne electorate from 1919 to 1931, when he was defeated.

In the 1928 contest Lysnar stood as an Independent supporter of the Reform Party and was successful. During 1930, he stopped supporting the Reform Party and became fully independent. At the following election in 1931 he ran as an Independent, but was not returned, beaten by Labour’s David William Coleman.

In his 1919 campaign, he employed Albert Davy as organiser. Davy went on to be an effective organiser for the Reform Party, though disagreeing over policies phone case bag.

In 1935, Lysnar was awarded the King George V Silver Jubilee Medal.

Lysnar died on 12 October 1942 in Gisborne, and was buried at Makaraka Cemetery.

Illinois World War II Army Airfields

During World War II, the United States Army Air Forces (USAAF) established numerous airfields in Illinois for training pilots and aircrews of USAAF fighters and bombers white football shirt.

Most of these airfields were under the command of First Air Force or the Army Air Forces Training Command (AAFTC) (A predecessor of the current-day United States Air Force Air Education and Training Command). However the other USAAF support commands (Air Technical Service Command (ATSC); Air Transport Command (ATC) or Troop Carrier Command) commanded a significant number of airfields in a support roles grey football uniforms.

It is still possible to find remnants of these wartime airfields. Many were converted into municipal airports, some were returned to agriculture and several were retained as United States Air Force installations and were front-line bases during the Cold War. Hundreds of the temporary buildings that were used survive today, and are being used for other purposes reusable plastic water bottles.

Army Air Force Training Command

Air Transport Command

Air Technical Service Command

Automobiles René Bonnet & Cie

Vous pouvez partager vos connaissances en l’améliorant (comment ?) selon les recommandations des projets correspondants.

Automobiles René Bonnet est un ancien constructeur automobile français, créé par René Bonnet après la dissolution de son ancienne entreprise DB.

L’entreprise construisit de nombreux véhicules de course womens running hydration pack, notamment le Djet qui participa aux 24 Heures du Mans 1962 et l’Aérodjet, qui participa aux 24 Heures du Mans en 1963 et 1964.

Endetté par la mévente de ses automobiles, René Bonnet mit la clé sous la porte en 1964 et céda l’entreprise à son principal actionnaire, Matra.

En 2009, certaines sociétés sont spécialisées dans la restauration de ces automobiles mythiques. Il existe en France trois clubs qui se réunissent avec leurs Djet, Matra-Bonnet, Matra, Missile et Le Mans : le Club D’Jet, le Club RBMS (basé à Romorantin-Lanthenay running accessories phone holder, créé par un ex-employé de Matra Automobiles), ainsi que l’Amicale DB insulated water bottle, qui regroupe tous les véhicules construits par Deutsch et Bonnet.

Faustina Sáez de Melgar

Faustina Sáez de Melgar (1834–1895) was a Spanish writer and journalist, and mother of the painter and photographer Gloria Melgar Sáez (es).

Faustina Sáez de Melgar began to write her first literary texts at age nine, an activity in which she persisted despite her father’s opposition. At seventeen she published her first poem in El Correo de la Moda; a year later she was an assiduous contributor to this and other magazines such as Álbum de Señoritas and Ellas.

She married Valentín Melgar, a state official who would go on to hold various positions in Spain and in colonies such as the Philippines, Cuba, and Puerto Rico. The couple moved to Madrid. There her first son died in 1858. In 1859 her daughter Gloria was born and she published her poetry book La lira del Tajo y África y España, verses on the recent war in Morocco. In 1860 she had her first great success with the novel La pastora del Guadiela. This made her into a celebrity, allowing her to regularly publish extensive narratives and contribute to all types of newspapers and magazines, such as El Trono y la Nobleza, La Antorcha cheap running belt, El Occidente, La Aurora de la Vida, El Museo Literario, El Museo Universal, La Iberia, Los Sucesos, La Mujer, La Ilustración de Madrid, El Recreo de las Familias, La Moda Elegante Ilustrada, El Bazar, El Salón de la Moda, El Resumen, La Edad Dichosa, La Discusión, La Época, El Correo de Ultramar (of Paris), El Siglo (of Havana), and La Concordia (of Caracas). She also directed La Violeta (of Madrid), La Canastilla Infantil, and Paris Charmant Artistique (of Paris). In 1873 her daughter Virginia was born, and in 1880 she moved to Paris.

Due to her active presence in the culture of her time, she became involved in all kinds of social causes and joined the Committee of Ladies of the Spanish Abolitionist Society&nbsp glass bottle factory;(es). She presided at the Artistic and Literary Athenaeum of Ladies (1869) and was Vice-President of Honor of the Women’s Section of the Chicago World’s Fair (1893). She was an active advocate for abolitionism and the so-called feminismo de la diferencia (feminism of difference). That is to say, they did not demand female emancipation, nor equality of rights with men; they simply advocated greater education for women with the sole objective of having basic knowledge to be able to have conversations with their husband, and thus not boring him. They considered this to be the main cause of matrimonial breakups at the time.

Faustina Sáez de Melgar was the founder and director of the magazine La Violeta (1862–1866), obligatory subscription publication for the Normal Schools of Teachers and Higher Schools of Girls, by Royal Order of Isabella II. She also held the position of director of other similar publications such as La Mujer, La Canastilla Infantil, and Paris charmant artistique (a French periodical).

She translated many works, including:

Transport in Czechoslovakia

History
Politics
Economy
Industry
Agriculture
Foreign trade
Transport
Education
Demographics
Government structure
Health and social welfare
Mass media
Resource base
Religion
Society

Czechoslovakia was one of Europe’s major transit countries for north-south movement. In 1985, there was:

The state owned and subsidized the means of transport, and passenger fares were among the lowest in the world.

Major improvements were made in the transport infrastructure after World War II, particularly with regard to the railways, and the result was a relatively extensive and dense road and railway network. In developing the transport system, the government’s primary goal was to facilitate movement of industrial goods; passenger traffic, while not neglected, received secondary consideration. Nevertheless, in the 1980s transport frequently was a bottleneck in the economy because of low operating efficiency and long-term inadequate investment. In the mid-1980s, both rail and highway transport systems were in need of substantial upgrading. Although the shortcomings of the systems were well known and received considerable public attention, limited funding slowed the pace of improvement. Since the 1970s, in an effort to save fuel, the government had been encouraging the displacement of goods transport from the highways to the railways.

In 1985 about 22% of the tracks in the rail network were double track. About 28% were electrified, including the main east-west Friendship Railway linking Prague with the Soviet border, which formed the basis of the network. Situated near the centre of Europe, Czechoslovakia had rail links to surrounding countries, and transit traffic moved in all directions. Many of the difficulties of the railways were caused by lack of new equipment drinking bottles bpa free, poor maintenance of tracks and rolling stock (partly caused by the lack of spare parts), an insufficient number of skilled workers, and constant pressure to keep operating. The railway management also had to cope with outdated station facilities.

The highway system has received less attention than the railways during the decades since World War II. Most improvements have focused on local roads, and, in general, the country has been slow to develop modern highways. Nevertheless, highway cargo movement increased rapidly in the 1960s and 1970s, doubling between 1970 and 1979. It was only in 1980 that a modern superhighway was completed linking the three largest cities (Prague, Brno and Bratislava), a distance of 317 kilometres. This project had started in 1938 and was left uncompleted from the early 1940s to the late 1960s. In 1985 approximately 482 kilometres, or somewhat less than 1% of the road network, consisted of superhighways. Public officials acknowledged that the status and maintenance of the system remained inadequate for the country’s needs.

As a landlocked country, Czechoslovakia has no maritime ports. There were maritime ports rented for 99 years. The last one rented was in Sczetin Poland and Hamburg Germany. Czechoslovakia had an ocean fleet of about 47 cargo ships. The fleet was dissolved and privatized by communist crook Kožený during the 90’s after velvet revolution. In the mid-1980s, the country’s overseas trade passed through East German, West German, Polish and Yugoslav ports. The Labe and Danube rivers were both navigable in Czechoslovakia. In the 1980s, the Vltava was carrying increasing amounts of traffic and efforts were underway to make it more extensively navigable. Principal river ports were located at Prague, Decin, Komarno and Bratislava.

Civil aviation played a particularly significant role in the movement of passengers. Czechoslovak Airlines, the state airline company, serviced most European cities and also provided domestic services. A regional airline, Slov-Air, headquartered in Bratislava, provided additional domestic service. In 1985 civil aviation handled 1.2 million travellers. About 90% of this transport service consisted of international flights.

In the mid-1980s, Czechoslovakia had a relatively well developed communications system. According to official data, there were 3,591,045 telephones in the country in 1985, about 23.2 telephones for every 100 persons, the greatest density of telephones among Comecon countries. There were 4,233,702 licensed radios, or one for every 3.7 persons and 4,368,050 licensed televisions, or one for every 3 glass and rubber water bottle.6 persons. Both journalism and broadcasting were closely supervised by the government, but many inhabitants could receive West German or Austrian television and radio transmissions as well as Czechoslovak broadcasts.

 This article incorporates public domain material from the Library of Congress Country Studies website .

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat.

CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen parts per million (ppm) CO2 i atmosfæren fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 ppm i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur er årsaken til dagens globale oppvarming.

Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, algerer og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann.

CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel.

Karbondioksid var en av de første gassene som fikk et navn 1 liter glass water bottle. På 1600-tallet observerer den flamske kjemikeren Jan Johannes van Helmont at massen av trekull ble redusert under forbrenningen, ettersom massen av den gjenværende aske var mindre enn det kull som ble brukt. Hans tolkning var at resten av kullet hadde blitt omgjort til et usynlig stoff som han kalte gass eller Spiritus Sylvestre («Vild ånd»).

Egenskapene til karbondioksid ble undersøkt mer grundig av den skotske legen Joseph Black. Han oppdaget i 1754 at når kalsium blandes i en løsning med syrer, frigjøres en gass som han kalte fixed air («fiksert/etablert luft»). Han innså at denne gassen var tyngre enn luft og ikke opprettholder forbrenningprosesser. Ved injisering av denne gass i en oppløsning av kalsium så han at en fellingsreaksjon skjedde. Dette fenomen fikk ham til å forstå at karbondioksid oppstår i pusting hos pattedyr, og frembringes av mikrobiologisk fermentering. Hans arbeid viste at gasser kan være involvert i kjemiske reaksjoner, og bidro til at en vente seg bort fra teorien om flogiston.

Joseph Priestley lyktes i 1772 med den første produksjon av brus ved å tilføre svovelsyre i en kalkløsning, for deretter å oppløse den resulterende karbondioksid i en mugge med vann. I 1823 lyktes Humphry Davy og Michael Faraday med å gjøre karbondioksid om til en væske ved å øke trykket. Den første beskrivelsen av fast karbondioksid kommer fra Charles Thilorier, i 1834 trykksatt han en beholder med flytende karbondioksid. Da han åpnet beholderen fant han ut at en spontan fordampning finner sted, noe som fører til avkjøling slik at også en del faststoff av CO2 ble dannet.

Karbondioksid er i atmosfæren, i hydrosfæren, i litosfæren og biosfæren. Karbon utveksles mellom disse sfærene i stor grad i form av karbondioksid. I atmosfæren var det i 2015 rundt 830 gigatonn (830 000 000 000 tonn) karbon i form av karbondioksid. hydrosfæren inneholder cirka 38 000 gigatonn med karbon i form av fysisk oppløst karbondioksid, samt oppløst hydrogenkarbonater og – karbonater. Litosfæren omfatter den klart største andelen av kjemisk bundet karbondioksid. Karbonatbergarter som kalsitt og dolomitt inneholder cirka 60 millioner gigatonn karbon I tillegg til dette kommer innholdet av karbon i permafrostområder som tundraen i Arktis og Antarktis ved polområdene, boreal barskog eller fjellområder som lagrer store mengder karbon.

Utdypende artikkel: Liste over land etter karbondioksidutslipp

Karbondioksid er en sporgass i atmosfære. Konsentrasjonen i 2013 er lokalt overskred terskelen på 400 ppm (parts per million, deler per million), som ble målt av National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA på Mauna Loa, Hawaii.

En studie publisert høsten 2016 i tidsskriftet Science kunne for første gang fremvise en lineær sammenheng mellom utslipp av CO2 og smelting av sommerisen i Arktis: «Et tonn CO2 = -3 km3 sommeris».

Den totale massen av karbondioksid i atmosfæren er cirka 3000 gigatonn eller cirka 800 gigatonn karbon (forholdet mellom molar masse av CO2 til C er 44:12). Konsentrasjonen varierer både med årstidene og lokalt, spesielt på bakken. I urbane områder er konsentrasjonen generelt høyere i lukkede rom, der kan konsentrasjonen være opp til ti ganger høyere enn gjennomsnittet.

Karbondioksid absorberer noe av varmestrålingen fra solen (den infrarøde), mens den kortbølgede del av solstrålingen kan passere nesten uhindret. Et absorberende legeme avgir også varmestråling i henhold til sin temperatur. Disse funksjonene gjør karbondioksid til en såkalt klimagass. Etter vanndamp utgjør karbondioksid den andre store klimagassen i forhold til sin mengdeandel i atmosfæren, selv om den spesifikke virkningen av metan og ozon er høyere. Alle klimagasser sammen øker den gjennomsnittlige temperaturen på jordoverflaten på grunn av den naturlige drivhuseffekten fra cirka -18 °C til +15 °C. Karbondioksid har en relativt stor andel av den samlede effekten og dermed bidrar dermed til å gjøre klimaet vennlig for livet på jorden.

Atmosfærens innhold av karbondioksid har vært utsatt for store svingninger i løpet av historien, noe som har hatt ulike biologiske, kjemiske og fysiske årsaker. For 500 millioner år siden var karbondioksidkonsentrasjonen omtrent 20 ganger høyere enn dagens nivå. Verdien sank jevnt og var i jura om lag fire til fem ganger sin nåværende verdi. Siden da har verdien falt videre. I alle fall de siste 800 000 år har andelen alltid vært under 300 ppm. Konsentrasjon av karbondioksid i den siste 10 000 år har holdt seg relativt stabilt på 300 ppm. Balansen i karbonkretsløpet har dermed vært i likevekt over dette tidsrommet. Fra begynnelsen av den industrielle revolusjon på 1800-tallet har karbondioksidinnholdet i atmosfæren økt. Den nåværende konsentrasjonen er trolig den høyeste på flere hundre tusen år.

I perioden 1960 til 2005 økte karbondioksidinnholdet med 1,4 ppm per år.

De antropogene, altså menneskeskapte, utslipp av karbondioksid, er cirka 36,3 gigatonn per år. Dette utgjør bare en liten andel av de fra naturlige kilder av karbondioksid som er på cirka 550 gigatonn per år. Men fordi det naturlige karbonsluket opptar samme mengde CO2 hold karbondioksidkonsentrasjonen seg relativt konstant før industrialiseringen. Den ekstra karbondioksiden er omtrent halvparten av biosfærens og av verdenshavenes (som fører til forsuring) opptak, slik at de nå absorberer mer karbondioksid enn de avgir. Den andre halvparten av karbondioksidutslippene forblir i atmosfæren, hvor det fører til målbar økning i konsentrasjonen. Denne kurven som viser økt karbondioksidkonsentrasjon er beskrevet av Charles David Keeling, og den såkalte Keeling-kurven er oppkalt etter ham. Denne ble første gang vist i begynnelsen av 1960-årene.

Det er generelt akseptert at det er en statistisk signifikant menneskeskapt innflytelse på klimaet, som er delvis ansvarlig for den global oppvarming. Denne oppvarmingen har svært sannsynlig for en stor del sin årsak i økningen i drivhuseffekten på grunn av utslipp av klimagasser. Det karbondioksid som produseres i tillegg har en andel på cirka 60 % av drivhuseffekten.

I mars 2015 ble det i henhold til National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) for første gang målt mer enn 400 ppm CO2 i jordens atmosfære.

Vannet i havet inneholder karbondioksid i oppløst form, så vel som karbondioksid i likevekt med hydrogenkarbonater og karbonater. Den oppløste mengde varierer med årstidene, fordi den avhenger av temperaturen og saltinnholdet i vannet: Kaldt vann oppløser mer karbondioksid enn varmt. Fordi kaldt vann har større tetthet, synker karbondioksidinnholdet i havene på dypere lag. Bare ved trykk over 300 bar og temperaturer over 120 °C (393 K) er situasjonen annerledes, som i nærvær av dyp med geotermiske skorsteiner.

I havet er det omtrent 50 ganger mer karbon enn inneholdet i atmosfæren. Havet fungerer som en stort karbonsluk og absorberer cirka en tredjedel av den frigitte mengden karbondioksid fra menneskelig aktivitet. I de øvre lag av verdenshavene er karbondioksid delvis bundet av fotosyntesen. Med ved økende oppløsning av karbondioksid senkes alkaliteten til saltvann, og det er fryktet at dette vil påvirke dannelsen av skjell hos organismer. På den annen side er det bevis for at økt karbondioksid konsentrasjon stimulerer noen arter til økt skjellproduksjon.

Gjennom spesielle geologiske forhold kan ferskvann oppta betydelige mengder med karbondioksid, som vann fra mineralkilder eller i innsjøer i utdødde vulkaner, kalt Maarer. I sjeldne tilfeller inntreffer naturkatastrofer på grunn karbondioksid. I 1986 inntraff en katastrofe på Lake Nyos i Kamerun. Innsjøen ligger i et gammelt vulkankrater i Oku-vulkansk område. Et magmakammer strømmet ut i innsjøen, og karbondioksid ble oppløst i vannet slik at det ble mettet. Sannsynligvis forårsaket et jordras at store mengder karbondioksid fra innsjøen ble sluppet ut, noe som drepte omkring 1700 innbyggere og 3500 dyr i omkringliggende landsbyer. I 1984 inntraff en liknende katastrofe ved Lake Monoun der vannet ble mettet med karbondioksid på grunn av en slik hendelse. Under denne spontane frigjøringen av karbondioksid omkom 37 mennesker. Dessuten har Kivusjøen i Sentral-Afrika høye konsentrasjoner av oppløste gasser på dypt vann. Det er anslått at rundt 250 km³ karbondioksid er oppløst i denne innsjøen.

Atmosfæren på Venus består av cirka 96,5 % karbondioksid, og har en massen på cirka 90 ganger Jordens atmosfære, med et trykk på 90 bar. Det høye karbondioksidinnholdet er en årsak til den sterke drivhuseffekten på planeten. Videre i forhold til jorden har den gjennomsnittlig en 41 millioner kilometer kortere avstand fra solen, noe som resulterer i en overflatetemperatur på cirka 480 °C. Karbondioksid er også den viktigste delen av atmosfære på Mars, som utgjør rundt 95 % av innholdet. På polene til Mars er den atmosfærisk delen av karbondioksid delvis bundet som tørris. Det atmosfæriske trykk er svært lavt, bare cirka syv millibar, noe som fører til at dens drivhuseffekten bare gir en økning av temperaturen på om lag 5 °C. Dette til tross for det høye karbondioksidinnhold. Atmosfærene til de ytre planetene i solsystemet, samt til deres satellitter, inneholder også karbondioksid. Opprinnelsen til denne er knyttet til konsekvensene av kometer som Shoemaker–Levy 9 og kosmisk støv. Med instrumenter som Hubble-teleskopet har NASA funet eksoplaneter som HD 189733 b med karbondioksid.

Karbondioksid er funnet både i det interstellare rom, i den protoplanetarisk skive og rundt unge stjerner. Dannelsen skjer ved overflatereaksjoner med karbonmonoksid og oksygen til vann- og ispartikler ved temperaturer rundt -123 °C (150 K). Ved fordampning av isen frigjøres karbondioksid. I det frie rommet mellom, er konsentrasjonen forholdsvis lav, ettersom vann og karbonmonoksid er dannet ved reaksjoner med atomært og molekylært hydrogen.

Karbondioksid som produseres ved forbrenning av karbonholdige brennstoffer, spesielt fossile energikilder. Totalt blir omtrent 36 milliarder tonn karbondioksid per år frigjort i verden, og dette blir sluppet ut i atmosfæren. Prosesser for karbonfangst og -lagring er for tiden (2016) i begynnelsen av sin utvikling, og er ennå ikke klar for serieproduksjon. Metodenes effektivitet og lønnsomhet, spesielt i sammenheng med bærekraftige energisystemer, blir vurdert kritisk.

Karbondioksid dannes ved reaksjon mellom karbon og oksygen:

Teknisk sett er karbondioksid generert når en brenner koks med luftoverskudd. Ved kullforgassing og dampreforming av naturgass, er karbondioksid et produkt av vann-gass-skiftreaksjonen i syntesegassproduksjon:

For anvendelse i Haber–Bosch-prosessen og metanolproduksjon blir syntesegassen vasket, for eksempel ved rectisolmetoden, slik at karbondioksid blir produsert i store mengder i meget ren form. Karbondioksid oppstår som et biprodukt ved kalkbrenning. Ved påfølgende rensing ved dannelsen av kaliumkarbonat til bikarbonat og påfølgende utslipp ved oppvarming, blir om lag 530 millioner tonn gjenvunnet hvert år.

For anvendelse i et laboratorium kan karbondioksid frigjøres fra kalsiumkarbonat og saltsyre, for eksempel i et Kipp’s apparat. Enheten var tidligere i mye brukt i laboratorier, men metoden blir nå sjelden brukt, siden karbondioksid er tilgjengelig i gassflasker eller som tørris.

Karbondioksid opptrer ved normalt trykk som et fast stoff ved temperaturer under -78,5 °C. Dette stoffet kalles tørris. Hvis dette blir oppvarmet vil det ikke smelte, men blir sublimert direkte til gassform.

Trippelpunkt der de tre fasene av faststoff, væske og gass finnes ved termodynamisk likevekt, er ved en temperatur på -56,6 °C og et trykk på 5,19 bar.

Den kritiske temperaturen er 31,0 °C, det kritiske trykket 73,8 bar og den kritiske tettheten 0,468 g/cm³. Under den kritiske temperaturen kan karbondioksid komprimeres ved trykkøkning til en fargeløs væske. Ved romtemperatur kreves et trykk på cirka 60 bar for at CO2 skal være i væskeform.

Fast karbondioksid krystalliserer i kubisk krystallstruktur i romgruppe Pa-3 (romgruppe nummer 205) med gitterparameteren a = 562,4 pm.

Karbondioksid absorberer elektromagnetisk stråling hovedsakelig i regionen av spektret av infrarød, noe som gir molekylær vibrasjoner. Dette er selve årsaken til stoffets egenskap som klimagass.

Dens løselighet i vann er forholdsvis høy. Ved 20 °C under normalt trykk er metning i likevekt med ren karbondioksid ved 1688 mg/l. For sammenligning er løseligheten av oksygen eller nitrogen som følger: I rent oksygen er metningen allerede nådd ved 44 mg/l og ved ren nitrogen ved 19mg/l. I standard tilstand er tetthet av karbondioksid 1,98 kg/m³.

Karbondioksidmolekylet er lineært, det vil si at alle tre atomer ligge på en rett linje. Karbonet er bundet til to oksygenatomer med dobbeltbindinger, begge oksygenatomene har to frie elektronpar. Karbon-oksygen avstanden er 116,32 pm Karbon-oksygenbindinger er polarisert på grunn av de forskjellige elektronegativitetene til karbon og oksygen. Imidlertid vil de elektriske dipolmomenter oppheve hverandre utover på grunn av symmetri, slik at molekylet ikke har noe elektrisk dipolmoment.

Oppløst i vann danner karbondioksid karbonsyre (H2CO3), hvor mer enn 99 % av karbondioksidet bare er fysisk oppløst. Derfor er den vandige løsningen svakt sur. Karbonsyre som sådan, og den oppløste karbondioksid, er i en likevekt med deres dissosiative stoffer hydrogenkarbonat (bikarbonat, HCO3) og karbonat (CO32-), som er i et pH-verdi avhengig forhold til hverandre. I vann ligger denne likevekten hovedsakelig mot siden av karbondioksid og bare i liten grad dannes det hydrogenkarbonationer.

Dersom oksoniumioner (H3O3) som er dannet i løpet av dissosiasjon blir oppfanget ved tilsetning av en alkalisk oppløsning med hydroksidioner (OH), idet mengdeforholdet skifter i favør av karbonater.

Karbondioksid er en meget svak oksidasjonsmiddel. Uedle metaller som for eksempel magnesium fungerer som et sterk reduksjonsmiddel, reagere i med karbondioksid til å danne karbon og metalloksider:

På grunn av den positive partialladningen til karbon reagerer karbondioksid som elektrofil i karboksylering av karbon nukleofiler slik som metall-alkylider eller alkylmagnesium for å danne en karbon-karbon-binding. Med karbondioksid reagerer med fenolsyre med reaksjonsstoffet fenolkarboksylsyrer.

Karbondioksid brukes i industrien til mange forskjellige formål. Det er billig, ikke-brennbart og anvendes som komprimert gass, i flytende form, som tørris eller i superkritisk fase. Den kjemiske industrien anvender karbondioksid som et råmateriale for kjemiske synteser.

I drikker som inneholdt karbondioksid stimuleres reseptorceller i munnen, noe som har en forfriskende effekt. For drikker som øl eller champagne kommer karbondioksid fra gjæringsprosessen. I andre drikker som limonade eller sodavann blir CO2 kunstig tilsatt, eller det benyttes naturlig mineralvann som inneholder CO2. Ved produksjon av slike varer blir karbondioksid pumpet inn i drikken under høyt trykk. Der cirka 0,2 % av vannet reagerer med karbondioksid og danner karbonsyre, mens den største del går i oppløsning som en gass i vannet. Som tilsetningsstoff kalles karbondioksid for E 290.

Gjær utvikler ved gjæring av sukker karbondioksid som benyttes som hevemiddel ved fremstilling av deig. Bakepulver er en blanding av natriumbikarbonat og et surt salt er også brukt som et hevemiddel, men gir ikke karbondioksid.

Ved produksjon av vin brukes tørris som kjølemiddel for å avkjøle nylig plukket druer uten fortynning med vann, noe som vil kunne skape spontan gjæring. Vindyrkerne i Beaujolais i Frankrike bruker kullsyregjæring for å produsere “Beaujolais Primeur .

Ved lagring av frukt og grønnsaker spiller temperaturen en viktig rolle, men det samme gjør også sammensetningen av atmosfæren der disse produktene oppbevares. Hos fruktprodusenter og butikker kan epler som lagres i kontrollerte omgivelser være holdbare i flere tiår. Kunnskapen om at moden frukt forbruker oksygen og avgir karbondioksid, og at en atmosfære uten oksygen vil føre til at modningen stopper, går tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. På 1930-tallet ble det for første gang konstruert et lager der innholdet av oksygen og karbondioksid i luften kontrolleres, dette ble utprøvd i Storbritannia. Den økonomiske betydningen av nøyaktig kontrollerte atmosfærer for fruktlagring er stor. Med tilsetning av karbondioksid til atmosfæren kan holdbarheten forlenges med flere måneder, dermed blir en mindre avhengigheten av import fra varmere strøk om vinteren og våren. På den annen side kan uriktig tilsetning av karbondioksid føre til feil i fruktkjøttet, dermed kan et helt lager eller en containertransport bli verdiløs. De biokjemiske prosessene som fører til den forsinkede modning av frukt er ennå ikke forstått. For tiden er det antatt at både bremsing av modningsprosessen og dannelsen av forskjellige feil forårsaket av stressresponser blir styrt på cellenivå.

Frukt, grønnsaker og sopper som i detaljhandel blir pakket i folie, blir gjerne utstyrt med en beskyttende atmosfære, dette for å forlenge holdbarheten. Dette gir også en beskyttelse av friskheten på vei til forbrukeren. I dag blir også kjøtt, fisk og sjømat, pasta, bakervarer og meieriprodukter solgt i slik forpakning. Typiske nivåer er 20 % karbondioksid for storfekjøtt, 50 % for storfekjøtt, svinekjøtt og pasta, 60 % for bakervarer og hele 80 % for fisk. En emballasje med bare karbondioksid unngås. Dette fordi det ville kunne føre til utviklingen av sykdomsfremkallende anaerobe bakterier, og i mange tilfeller påvirke farge og smak på produktene. Bestemmelse av optimal beskyttende atmosfære for et produkt er gjenstand for intens forskning i matindustrien.

Superkritisk karbondioksid har høy løselighet for upolare stoffer og kan erstatte giftige organiske Løsemidler. Det brukes som ekstraksjonsmiddel, for eksempel for utvinning av naturstoffer som koffein ved fremstilling av koffeinfri kaffe.

Karbondioksid anvendes ved brannslokking på grunn av sin egenskap til å fortrenge oksygen, spesielt i brannslokningsapparater og automatiske slukkeanlegg. CO2-brannslukningssystemer anvendes for å beskytte siloer eller lagerrom for brannfarlige væsker ved å fylle hele rommet med karbondioksid. Dette har imidlertid ført til gjentatte ulykker, med kvelning til følge. En studie av US Environmental Protection Agency (EPA) raporterte om 51 ulykker i tidsrommet 1975–1997 med 72 dødsfall og 145 skadete på grunn av slike anlegg.

Karbondioksid brukes som kuldemedium i bilbransjen og stasjonære klimaanlegg, som industriell kjøling, supermarkeder og transportkjøling og drikkemaskiner. Den har en stor volummessig kjølekapasitet og dermed en høy effektivitet for et gitt volum. Karbondioksid har en lav miljøbelastning, ettersom det globale oppvarmingspotensialet bare er en brøkdel av de vanlige kjølemedier som brukes i dag. Det har heler ingen ozonnedbrytende potensiale. Karbondioksid blir anvendt i sentralvarmesystemer og oppvarming i kjøretøyer. I gasskjølte atomreaktorer av type som Advanced Gas-cooled Reactor blir karbondioksid brukt som kjølemiddel.

Karbondioksid blir anvendt som en inertgass innenfor sveiseteknologi, enten i ren form eller som et tilsetningsstoff sammen med argon eller helium. Ved høye temperaturer er CO2 termodynamisk ustabil derfor er det ikke er referert til som lite reaksjonsvillig, i stedet blir det da omtalt som en aktiv gass.

I en såkalt karbondioksidlaser strømmer kontinuerlig en lasergass gjennom utladningsrøret, denne består av en blanding av nitrogen, helium og karbondioksid. I tillegg til den vanlige faste laseren, er det en av de mest bruket industrielt gasslasere med ytelse mellom 10 W og 20 kW refilling water bottles. Virkningsgraden er omtrent 10 til 20 %.

I flytende form omsettes karbondioksid i gassflasker. Det finnes to typer: flasker med stigerør for uttak av flytende karbondioksid og flaske uten stigerør for uttak av karbondioksid i gassform. Begge må være i vertikal posisjon ved transport. Flasken uten stigerør anvendes med trykkreduksjonsventil how to tenderize steak without a mallet, mens den med stigerør hovedsakelig drives uten. Så lenge det fremdeles er flytende karbondioksid i trykkflasken, er det indre trykket bare avhengig av temperaturen. En måling av fyllingsnivået er derfor bare mulig via veiing for begge flasketypene. Kapasiteten for uttak av gass er begrenset av hvor mye varme som kan absorberes fra omgivelsene, den flytende karbondioksiden må nemlig fordampe i flasken for å gjenoppbygge det trykk som tilsvarer gjeldende temperatur.

Sublimasjon av tørris frembringer en hvit tåke fra den kalde karbondioksid-luftblanding, samt kondensasjon av luftfuktigheten i omgivelsene. Dette gir visuelle effekter som blir brukt i teater og konserter. I dag er det vanlig med tåkekjøling som tilleggsutstyr for røykmaskiner, som drives med flytende karbondioksid.

I økende grad blir karbondioksid anvendt i forbindelse med automatiserte prosesser for sandblåsing der overflater med spesielt høy renhet etterstrebes. Med sin kombinasjon av mekaniske, termiske og kjemiske egenskaper, kan «karbondioksid-snø», for eksempel oppløse og fjerne forskjellige typer av overflateurenheter uten gjenværende rester.

Superkritisk karbondioksid er et løsemiddel som brukes til rengjøring og avfetting, for eksempel wafere i halvlederindustrien og tekstiler i renserier. Karbondioksid i denne tilstanden benyttes også som et reaksjonsmedium for produksjon av finkjemikalier. Disse brukes for eksempel til fremstilling av smakstilsetninger, fordi isolerte enzymer ofte forblir aktive og ingen rester av oppløsningsmidler forblir i produktene, i motsetning til organiske oppløsningsmidler.

I tertiære oljeutvinning blir superkritisk karbondioksid brukt til fylling av oljereservoar for å rense oljen fra større dyp til overflaten.

I den kjemiske industri er karbondioksid brukt ved omsetning av ammoniakk, spesielt ved fremstilling av urea. I det første trinnet reagerer ammoniakk og karbondioksid til ammoniumkarbonat, som i det andre trinn reagerer videre under dannelse av urea og vann:

Ved reduksjon med hydrogen blir formamide dannet. Vider vil reaksjon med aminer, så som Dimetylamin blir dimetylformamid dannet.

Ved å la karbondioksid reagere med natriumfenolat oppnås gjennom Kolbe–Schmitt-reaksjonen salisylsyre.

Ved reaksjon med etylen blir etylen fremstilt. Dette skjer ved den såkalte OMEGA-Prosessen meget selektivt med vann for å gi til glykol.

Ved reaksjon med karbondioksid med en Grignard-forbindelse fører til dannelse av karbonsyre, for eksempel:

Telomerisering av karbondioksid med to molekyler av 1,3-butadien under homogene Palladium-katalyse fører til dannelse av finkjemikalier som laktoner under milde reaksjonsbetingelser.

Soda (natriumkarbonat) blir fremstilt i solvayprosessen av karbondioksid. Noen metallkarbonater slik som cerusitt, blir produsert for eksempel ved reaksjon mellom metallhydroksider og karbondioksid. Slike stoffer blir brukt som fargestoff.

På et høyt oljepris og lav strømpris, kan det i fremtiden være lønnsomt med utvinning av metan via Sabatier-prosessen fra karbon fra karbondioksid og hydrogen ved elektrolyse, for eksempel via energiproduksjon fra vindkraftverker. Ellers vil videre bruk av karbondioksid bli uøkonomisk av termodynamiske grunner.

I tillegg til karbonfangst og -lagring går forskningen også i retning av å konvertere karbondioksid som dannes under forbrenning av fossile brensler til nyttbare forbindelser, og om mulig, dannelse av energibærere på nytt. For eksempel kan reduksjonsforbindelser slik som metanol og maursyre allerede fremstilles på denne måten.

Tilsvarende er syntese av urea en mulighet. Et fransk forskerteam undersøkte organisk katalyse, ved konvertering til formamid eller dens derivater. Sidens energi til å drive prosessen må tilføres, er ikke disse metodene egnet for økonomisk produksjon av energi. Forskere ved RWTH Aachen har utviklet en homogen katalytisk prosess for fremstilling av metanol fra karbondioksid og hydrogen under trykk med en spesiell ruthenium-fosfin-kompleks til stede i katalysatoren og reagenser i en løsning. Likeledes er en kontinuerlig fremgangsmåte for fremstilling av maursyre utviklet med et organometallisk ruthenium-kompleks, karakterisert ved at karbondioksid innehar en dobbelrolle både som reaktant og i en superkritisk form i den ekstraherende fase der maursyren dannes. I en annen variant som er utviklet av en spansk forskningsgruppe, kan karbondioksid omdannes via en iridium-katalysert hydrosilyleringsreaksjon og fanges opp i form av silyl-formater. Fra dette kan maursyre lett skilles ut. Denne reaksjon som allerede har blitt realisert på i mindre skala, foregår under meget milde reaksjonsbetingelser, er meget selektiv og har høy omsetning.

I Niederaussem kraftverk utforske RWE og Brain AG hvordan mikroorganismer kan konvertere CO2.

Karbondioksid var opp til 1950-årene, vanlig i brukt som bedøvelse for mennesker, spesielt i USA, og ble den gangen vurdert som svært tilfredsstillende. Etter dette er mer effektive anestetikum innført.

Imidlertid brukes fortsatt en metode med bedøving med karbondioksid før slakting av dyr. Griser blir ført ned i grupper via en heis i en grop med en atmosfære som inneholder minst 80 % karbondioksid, hvor de mister bevisstheten. Denne prosedyren er kontroversielt og intensiv innsats gjøres for å forbedre metodene ut fra et dyrevernperspektiv. Fisk blir lamslått ved å innføre gassformig karbondioksid eller ved å tilsette kullsyre i vannet. Metoden med å bedøve slaktedyr med karbondioksid er underlagt ulike restriksjoner i forskjellige land, for eksempel bestemmelser for hvilke dyr som tillates bedøvd på denne måten.

Karbondioksid blir anvendt som avføringsmiddel i form av stikkpiller. Ved utvikling av natriumdihydrogenfosfat og natriumbikarbonat under oppløsning av stikkpillen blir karbondioksid frigjort og ekspanderer i tarmen, noe som i sin tur utløser avføringsrefleksen.

Karbondioksid virker som et gjødsel, og brukes som det i drivhus. Grunnen til dette er mangelen på karbondioksid forårsaket av plantenes fotosyntese som forbruker CO2. Ved utilstrekkelig påfylling av frisk luft, spesielt om vinteren når ventilasjonen er lukket kan dette bli et problem. Karbondioksidet blir enten innført direkte som en ren gass eller som et forbrenningsprodukt av propan eller naturgass. Dette resulterer i en kobling av gjødsling og oppvarming. Den mulige økning av utbytte avhenger av omfanget av mangel på karbondioksid og i hvilken grad planter er utsatt for lys. Karbondioksid blir anvendt i akvarier som et gjødsel for vannplanter. Ved tilførsel av organisk materiale øker karbondioksidinnholdet i vannet ved åndedrett på bekostning av oksygeninnholdet.

CO2 anvendes for å fange blodsugende insekter og smittebærere. Disse bruker karbondioksid som forekommer i pusten til verten til å orientere seg etter. Det blir frigjort fra tørris, fra gassflasker eller fra forbrenning av propan eller butan. Dette lokker insekter i nærheten til å bli dratt inn i et eget innsug.

Karbondioksid har skadevirkinger for dyr og mennesker om konsentrasjonen i innåndingsluften blir for stor. Den skadelige virkning er ikke bare basert på fortrengning av oksygenet i luften. EN-standarden EN 13779:2007 deler romluften inne i fire kvaliteter, avhengig av karbondioksidkonsentrasjonen: Verdier under 800 ppm regnes som god kvalitet, som moderat kvalitet regnes verdier mellom 800 og 1000 ppm (0,08 til 0,1 Vol %), mens verdier mellom 1000 og 1400 ppm anses som medium. For verdier over 1400 ppm er luftkvaliteten kategorisert som lav. Til sammenligning er det globale gjennomsnittet av volumandel CO2 i luften cirka 400 ppm, men det varierer regionalt, og er sterkt avhengig av tid og sesongvariasjoner. Terskel grenseverdi for daglig eksponering i åtte timer per dag er 0,5 %. Ved en konsentrasjon på 1,5 %, øker åndedrettens minuttvolum med mer enn 40 %.

Ved høy konsentrasjon av karbondioksid inntrer reduksjon, eller i verste fall opphør av de autonome reflekser som styrer åndedrettene, først inntreffer hyperventilering og til slutt apné. Fra cirka 5 % karbondioksid i innåndingsluften oppstår hodepine og svimmelhet, ved høyere konsentrasjoner akselerert hjertefrekvens (takykardi), det oppstår økt blodtrykk, åndenød og forstyrrelser av bevisstheten, såkalt CO2-narkose. Konsentrasjon av karbondioksid på 8 % fører til døden i løpet av 30 til 60 minutter.

På grunn av at høye karbondioksidkonsentrasjoner forekommer i kjellere, siloer, brønner og kloakkummer, oppstår det stadig ulykker når personer oppholder seg slike steder. Gjennom gjæringsprosesser oppstår det betydelige mengder karbondioksid, ved gjæring av for eksempel én liter eplemost oppstår om lag 50 liter gjæringsgass. Ofte blir flere mennesker offer for en gjærgassforgifting fordi hjelperen under et redningsforsøk selv puster inn karbondioksid og bli bevisstløs. Redningen av et offer i situasjoner med høy karbondioksidkonsentrasjon er bare mulig for profesjonelt redningspersonell med uavhengig åndedrettsvern.

Hvis tilstrekkelig ventilasjon ikke er tilstede, er naturlige konsentrasjoner av luften ofte formet av naturlig karbondioksidkilder i grotter og gruveganger. For eksempel har den italienske grotten Grotta del Cane (hundegrotten) en karbondioksidkonsentrasjon på cirka 70 %.

Karbondioksidkonsentrasjonen i blodet påvirker dets pH-verdi og således har det en indirekte virkning på oksygenbalansen. Bikarbonat-buffersystemet, som er et karbonsyre-hydrogenkarbonat-buffer, utgjør omtrent 50 % av den totale bufferkapasiteten til blodet, som katalyseres av enzymet karbonsyreanhydrase.

Ved lavere pH-verdien vil dets oksygenbindendekapasitet avta. Ved det samme oksygeninnholdet i luften transport hemoglobin mindre oksygen. De såkalte bohreffekten og haldaneeffekten beskriver disse situasjonene. En høy konsentrasjon av karbondioksid er også skadelig for planter. Som en indikatorplante brukes som mais, etter seks dagers eksponering med et karbondioksidnivå på 10 000 ppm får striper på bladene.

Planter og fotosyntetiske bakterier absorbere karbondioksid fra atmosfæren og omdanner den ved fotosyntese under påvirkning av lys og absorpsjon av vann, til i karbohydrater som glukose. Denne prosessen skjer frittgjør oksygen fra dekomposisjon av vann. De resulterende karbohydrater tjener som energikilder og byggemateriale for alle andre biokjemiske stoffer som polysakkarid, nukleinsyreer og proteiner. Karbondioksid gir dermed råstoff for dannelsen av all biomasse i primærproduksjon til økosystemene.

Nedbrytning av biomasse etter celleånding er en reversering av prosessen med fotosyntese, med dannelse av karbondioksid og forbruk av oksygen. Som et eksempel har utåndingsluften fra et menneske et CO2-innhold på cirka 4 %. Alle organismer i et økosystem ånder kontinuerlig, og er dermed avhengig av fotosyntesen som igjen er avhengig av tilgjengeligheten av lys. Dette fører til syklisk økning og reduksjon av karbondioksid i daglige og sesongmessige rytmer, avhengig av forskjellige lysintensitet.

I vann varierer også karbondioksidkonsentrasjonen i henhold til døgn- og årsrytmer. Karbondioksid og andre oppløste karbondsyrestoffer er i kjemisk likevekt, dette bestemmer det fremherskende pH-nivået i vannet i betydelig grad. Det kjemiske likevektsnivået av dissosiasjonen av ammonium/ammoniakk, nitritt/salpetersyrling, sulfid/hydrogensulfid er igjen avhengig av pH-nivået. Sammensetningen av disse stoffene avgjør giftigheten for organismene som lever i vann.

Dersom karbondioksid er oppbrukt ved fotosyntese i vannet, noe som indikeres av en pH-verdi nær 8,3, er noen arter av alger og vannplanter i stand til å utvinne den ønskede karbondioksid fra oppløste hydrogenkarbonat, slik at hydroksidioner frigjøres og gjør pH-nivået mer alkalisk. I næringsrike vann som karpedammer kan pH-verdien stige til 12, med tilhørende helsemessige konsekvenser for fisken, for eksempel kjertelnekrose hos karpefisk.

Forskere ved Senckenberg Biodiversität und Klima Forschungszentrum hadde i 2012 en felles studie med andre institusjoner, beregnet at sporeplanter, altså lag av lav, alger og mose ved siden av nitrogen, binder cirka 14 milliarder tonn karbondioksid årlig. De binder like mye karbondioksid som det slippes årlig ut av skogbranner og brenning av biomasse over hele verden. Det er imidlertid ikke mulig å bekjempe klimaendringer ved hjelp av lag av sporeplanter, siden denne to-dimensjonale vegetasjonen lagrer klimagassen karbondioksid bare for noen få år.

En betydning lagring og frigjøring av karbondioksid skjer i jord. Hvor sterk frigjøringen av organisk bundet karbon fra jord er påvirket av de respektive miljøforhold og andre faktorer. Dette er for tiden i stor grad ukjent. Frigjøringen er imidlertid akselerert ved oppvarming, noe som har vært påvist i nyere studier og som kan ha en effekt på klimaet. Ved å indikere størrelsen av CO2-utslippene kan ulike prosesser bli sammenlignbare rent energimessig og økologisk. Disse vil bli konvertert til utslipp av karbondioksid fra fossile brensler.

En enkel påvisning av karbondioksid er oppnådd med en vandig kalsiumhydroksidoppløsning. For dette formål blir gassen som skal undersøkes innført i oppløsningen. Inneholder gassen karbondioksid, reagerer den med kalsiumhydroksid til vann og kalsium (kalk), som utfelles som et hvitt, fast stoff og oppløsningen blir uklar.

Med barytvann, en oppløsning i vann med bariumhydroksid blir testen mer sensitive, ettersom bariumkarbonat er mindre oppløselig enn kalsiumkarbonat.

I vandig oppløsning er karbondioksid titrering med 0,1 N Natronlut til pH-verdien 8,3, fargeforskyvningen av indikatoren fenolftalein. Målingen av syrebindende kapasitet, pH-nivå og elektriske ledningsevne, eller ionestyrken tillater beregning av karbondioksidinnholdet fra disse parameterne som følge av dissosiasjonlikevekt av karbonsyre.

Severinghaus-elektroden er en pH-elektrode med en bufferløsning av natrium, bestemmer karbondioksidkonsentrasjonen av en løsning ved å måle pH-forandring.

Karbondioksid kan etter infrarød- eller Raman-spektroskopi, hvorved de asymmetriske strekkervibrasjonene samt vippevibrasjoner er infrarød-aktive, mens det symmetriske strekkevibrasjonen er Raman-aktivt ved et bølgetall på 1480 cm−1 Raman-aktiv. Instrumentet som brukes til dette kalles NDIR-sensor (non-dispersive infrared sensor).

(en) Carbon dioxide – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Le ere di Apocalisse

Le ere di Apocalisse (Apocalypse: The Twelve) è un crossover che intreccia le testate Cable (vol. 1), Uncanny X-Men (vol. 1) usa football jersey, X-Man (vol. 1), X-Men (vol. 2) e Wolverine (vol. 1), utilizzando come prologo la miniserie Astonishing X-Men. Pubblicato dalla Marvel Comics fra il gennaio e il febbraio 2000, la trama riporta in scena il malvagio Apocalisse alla ricerca di un nuovo corpo ospite in grado di incanalare l’energia di dodici potenti mutanti che gli garantisca il dominio sul mondo.

Il mito dei Dodici ebbe inizio quando una giovane mutante di nome Tanya Trask (figlia di Bolivar Trask e più tardi nota come Madame Sanctity) si perse nel flusso temporale. Soccorsa da Rachel Summers, al tempo conosciuta come Madre Askani, venne portata nel suo futuro governato dal pugno di ferro di Apocalisse e decise di cambiarlo ritornando indietro nel tempo a tre anni prima che si formassero i primi X-Men. A dispetto degli avvertimenti di Madre Askani, Tanya riuscì a installare nel Master Mold creato dal padre un programma chiamato “I Dodici” prima di essere fermata da Rachel.

Anni dopo, in Alaska Ciclope fu attaccato da Master Mold che lo etichettò come uno dei Dodici e tentò di ucciderlo. Master Mold fu fermato, ma prima rivelò i nomi di altri mutanti possibili membri dei Dodici come Xavier, Apocalisse, Tempesta, Jean Grey e Franklin Richards.

Sopravvissuto allo scontro Master Mold attentò alla vita di Franklin Richards, allora membro di Power Pack, rivelando la vera natura dei Dodici: “una dozzina di mutanti che un giorno si solleveranno guidando in guerra tutto il genere mutante contro gli homo sapiens, al crepuscolo della Terra”. Rivelati altri possibili candidati (Cannonball, Psylocke e Danielle Moonstar), fu infine fermato.

Fu Apocalisse in persona a proclamare che oltre se stesso fra i Dodici si potevano contare gli originali cinque X-Men, Xavier, Tempesta, Cannonball e Cable.

Sospettando di avere un impostore fra i ranghi, Xavier decide di sciogliere gli X-Men che si dividono in giro per il mondo: Rogue e Shadowcat si trovano a proteggere Mystica dall’esercito giapponese e proprio mentre la prima dà battaglia a Sole Ardente, Kitty rinviene uno dei diari di Destiny con all’interno la predizione della distruzione del mondo ad opera dei Dodici. Richiamati tutti gli X-Men alla base, Xavier rivela loro della morte di Wolverine per mano del cavaliere Morte avvenuta mentre proteggeva i piccoli Manniti. Per scoprire l’identità della talpa, dà il via all’insaputa di tutti ad una seduta telepatica in cui gli X-Men si fronteggiano tra loro uccidendosi e poiché incapace di risalire alla verità li riporta alla realtà rivelando il suo piano. Scoperto che il DNA di Wolverine non combacia con i campioni di laboratorio, Bestia inietta nel cadavere un siero che lo riporta al suo aspetto originale di Skrull tra la sorpresa dei presenti.

Nel frattempo Cable riceve la visita di Rachel che trasporta la sua mente in uno dei possibili futuri governati da Apocalisse in cui l’umanità è governata col pugno di ferro e i pochi ribelli si nascondono nel sottosuolo. Al termine dell’esperienza la ragazza rivela al fratello l’identità dei Dodici e gli propone di radunarli tutti per combattere assieme contro al malvagio.

A Graymalkin Lane Xavier s’interroga su dove nella galassia il vero Wolverine può essere tenuto prigioniero dagli Skrull, mentre Nightcrawler rivela a Ciclope e Jean Grey dello strano comportamento di Polaris convinta che Havok sia ancora vivo. Sfruttando la debolezza della ragazza, gli Skrull fanno assumere ad uno di loro le sembianze del suo fidanzato e lo inviano da lei con lo scopo di recuperare il costume di Havok, ma il piano prende una nuova direzione quando l’agente decide di rapire Lorna perché una dei Dodici e la porta con sé al quartier generale in Egitto dove il congegno mimetizzante finisce il suo effetto e Polaris riprende l’aspetto di Ciclope poco prima che gli X-Men assaltino il luogo seguendo la sua bio-firma. All’insaputa di tutti, Morte fa il suo ingresso in scena con l’intento di far esplodere la base ma viene ostacolato da Marrow e Colosso che ne rimuovono l’elmetto scoprendo che altri non è se non Wolverine che riesce a fuggire prima della detonazione.

A San Francisco, da un antico sarcofago imbarcato su una nave cargo fuoriesce Calibano trasformato da Apocalisse nel cavaliere Pestilenza con l’unico obiettivo di uccidere Cable che viene però soccorso da X-Force. Nel mezzo dello scontro Pestilenza sente l’impulso di allontanarsi dal campo di battaglia recandosi alla mostra egizia dove incontra la Shi’ar Deathbird al servizio di Apocalisse come il cavaliere Guerra. Penetrati anche loro nel museo, Cable ed X-Force si scontrano di Guerra e i suoi seguaci dando il tempo a Pestilenza di infettare le menti di Warpath e Sunspot costringendo Cable a ricorrere alla sua telepatia per salvare i due rimanendo così intrappolato nel piano astrale mentre il suo corpo viene rapito.

Mentre Morte viene mandato ad uccidere Hulk perché indegno di vivere nella futura era di Apocalisse, un flashback del suo recente passato mostra di come gli Skrull sostituirono uno dei loro al vero Wolverine quando gli X-Men erano loro prigionieri. Messo di fronte alla scelta se divenire Morte o permettere a Sabretooth di esserlo where to buy water glass, Wolverine si scontra col suo vecchio rivale riuscendo nuovamente a batterlo guadagnandosi così il titolo. Per rendere ancora più letale il suo cavaliere, Apocalisse in persona dà il via ad un procedimento tramite il quale l’adamantio nelle ossa di Sabretooth viene infuso nello scheletro di Wolverine. Di nuovo nel presente, Morte esita a dare il colpo di grazia ad Hulk che riesce a fuggire.

Nell’astronave dei Celestiali Cable si risveglia in catene al cospetto di Apocalisse che gettandogli ai piedi la sua Psimitarra gli comunica che non è più degno di essere il suo rivale. Sfruttando l’ignoranza del nemico appena si allontana Cable incanala i suoi poteri nell’arma riuscendo a liberarsi e scontrandosi però prima con Morte e poi con Apocalisse. Riuscito quasi a fuggire, viene costretto a tornare indietro quando il cavaliere minaccia la vita di Pestilenza.

Mentre in Egitto seguaci di Apocalisse e Skrull riportano in vita il Monolito Vivente, a Greymalkin Lane uno Skrull mutante membro di una minoranza sfruttata chiede aiuto agli X-Men rivelando i piani della sua specie e una alleanza con un misterioso personaggio. Risvegliatosi dal coma con il frastuono dello scontro con lo Skrull, Mikhail Rasputin parla di uno strano sogno in cui un dio oscuro risorge. Infuriata per il furto del costume di Havok, Polaris interroga lo Skrull senza successo; contemporaneamente in Egitto Apocalisse dimostra il suo controllo sul Monolito attenuandone i poteri grazie ad un interruttore collegato al costume di Havok che ora indossa e che ne gestisce i poteri grazie all’innesto di DNA fra i due effettuato anni addietro da Sinistro. Riuscito infine a decifrare parte del diario di Destiny, Xavier rivela ai suoi l’identità di undici dei Dodici prima di partire alla ricerca dell’ultimo componente. Magneto accetta di ricevere Xavier dopo essersi fatto potenziare dall’Accolito Fabian Cortez e, ascoltato il resoconto degli eventi, mette da parte le divergenze d’opinione per allearsi con il vecchio amico contro la minaccia comune; all’altro capo del mondo, intanto, Sole Ardente viene rapito da Ahab trasformato nel cavaliere Carestia, Uomo Ghiaccio e Mikhail vengono fatti prigionieri rispettivamente da Guerra e Morte. Poiché Ciclope riesce a distruggere il dispositivo teleportante sul suo polso, Morte è costretto a fuggire sfruttando i tunnel dei Morlock inseguito da Shadowcat, Arcangelo, Jubilee e Nightcrawler in contatto telepatico con Psylocke. Riusciti a far riemergere la personalità del vero Wolverine, nei cieli di NYC Pestilenza rapisce X-Man sotto il naso dei Fantastici Quattro.

L’arrivo degli X-Men in Egitto e la comparsa di Alfiere dal flusso temporale sono gli ultimi tasselli che permettono ad Apocalisse di dare il via al suo piano: utilizzando le capacità metamorfiche degli Skrull e una serie di trappole vengono catturati Ciclope, Jean, Magneto, Polaris, Tempesta, Xavier e Alfiere gli ultimi componenti dei Dodici che incanaleranno la loro energia attraverso il Monolito permettendo all’anima del malvagio di lasciare il suo vecchio corpo per trasferirsi in quello di X-Man dotato di enormi poteri. Durante tale trasferimento, le gabbie di contenimento dei Dodici si distruggono e gli X-Men cercano d’interrompere il collegamento fra il Monolito e Apocalisse riuscendo a far fallire il suo piano quando Ciclope si frappone fra il malvagio ed X-Man permettendogli di prendere possesso del suo corpo e fondendosi in un unico essere dando così inizio alle Ere di Apocalisse ovvero una serie di dimensioni parallele in cui Apocalisse cerca di riprendere l’energia sufficiente a completare la transizione.

Millville School

The Millville School is a historic school building at 2 Fisk Road, just off Hopkinton Road in western Concord, New Hampshire. Built in 1923, it is a prominent local work of New Hampshire native C water resistant cover. R. Whitcher, and is its only school in the Georgian Revival style. It is also the only surviving element of the historic village of Millville that is not part of the nearby St. Paul’s School campus. The building was listed on the National Register of Historic Places in 1985. It now houses Parker Academy, a private day school.

The Millville School stands in a rural-residential area of western Concord running belt light, at the northeast corner of Hopkinton Road and Fisk Road. It is located across the street from the St. Paul’s School campus. It is a single story brick building with Georgian Revival features. It is covered by a hip roof, and has a projecting entry section, with a portico supported by grouped round Tuscan columns. Windows are set in rectangular openings with splayed keystoned stone lintels.

The Millville area of Concord developed in the late 18th century as a small industrial village, most of whose surviving remnants are part of the St. Paul’s campus. The first public school was built on the south side of Hopkinton Street in 1801, and was replaced by a larger frame building in 1860. When St. Paul’s sought to expand its campus in 1895, that building was moved across the street to this location. This building was constructed in 1923 to a design by New Hampshire architect C where can i find glass bottles. R. Whitcher, and is the only public building of that style in the city. The T-shaped building was extended in 1954 to add a kindergarten wing to the east, and underwent other relatively minor alterations in the 1980s, when the building was converted for use by a medical practice.

Hans Zimmer (Autor)

Hans Zimmer (* 1946 in Kassel) ist ein deutscher Autor, Theaterpädagoge, Regisseur und Schauspieler.

Hans Zimmer studierte Germanistik und Politik in Marburg und Göttingen running pack belt. Seit 1980 wohnt er in Hannover, wo er von 1984 an als Dramaturg und Schauspieler in der Theaterwerkstatt Hannover arbeitete. 1987 begründete er das Theaterpädagogische Zentrum Hannover, das er als Lehrer für Darstellendes Spiel an der IGS Mühlenberg 24 Jahre lang leitete. In dieser Zeit entstanden zahlreiche Stücke für das Theater mit Kindern und Jugendlichen. Seit den 90er Jahren unterrichtet Hans Zimmer Darstellendes Spiel und Szenisches Schreiben an der Leibniz-Universität Hannover und arbeitet als freier Regisseur athletic water bottles. Seit 2007 ist er Regisseur der „Ricklinger Sommerspiele“ in Hannover. Seit einigen Jahren veranstaltet er in Hannover-Empelde regelmäßig Die Besteigung des Mont Ventoux oder: Mit Petraca auf die Kalihalde (zusammen mit Uwe Ahrens), eine musikalisch-literarische Besteigung eines künstlichen Bergs unter Verwendung von Texten von Petrarca und eigenen Texten. Für 2013 hat Zimmer die Regie bei der Musik-Tanz-Theater-Performance Ich aber erforsche das Leben nach Texten des Insektenforschers Jean-Henri Fabre übernommen football uniform companies.