Dorothy Peto

Dorothy Olivia Georgiana Peto OBE KPFSM (15 December 1886 – 26 February 1974) was a pioneer of women policing in the United Kingdom who served as the first attested Woman Superintendent in the London Metropolitan Police from 1930 to 1946.

Peto was born in Emery Down, near Lyndhurst, Hampshire. Her father, Morton Kelsall Peto, was a builder and noted landscape artist, and her grandfather was Sir Morton Peto colored water in glass bottles, 1st Baronet. She was educated at home and began writing novels. She was not successful in this endeavour and in 1914 joined the National Union of Women Workers women patrols, an unofficial organisation which patrolled the streets to maintain public morality and decency. She was Assistant Patrol Organiser in Bath and from January 1915 was deputy director of the NUWW’s patrol training school in Bristol. In 1917 she succeeded Flora Joseph as director of the school and in 1918 also became director of the Federated Training Schools for Policewomen and Patrols, which also included the schools in Liverpool and Glasgow.

In 1919 the schools closed and Peto attempted to obtain a position as an attested police officer, as several police forces were now recruiting women. She had some difficulty, particularly since she was not willing to accept a rank lower than Inspector waterproof accessories, and in November 1920 accepted an unattested position as a Female Enquiry Officer with Birmingham City Police. In 1924, following her father’s death and her need for a better salary, she resigned and became a travelling organiser for the National Council for Combating Venereal Diseases, renamed the British Social Hygiene Council in 1925. In 1927 she joined Liverpool City Police as director of the city’s ten policewomen.

In April 1930, Peto transferred to the Metropolitan Police as Staff Officer in charge of the Women’s Section, with the attested rank of Superintendent. In April 1932 she took command of her own branch, A4 Branch (Women Police)

Colombia 2016 Home CARBONERO 5 Jerseys

Colombia 2016 Home CARBONERO 5 Jerseys



. Peto was credited with using the Children and Young Persons Act 1933 to take ownership of cases involving child abuse and based on that she established a special role for policewomen. Within five years it was noted that the majority of interviews with women involved in indecency was being taken by policewomen where they were available. Her arguments along these lines continued and in 1943 she increased the number of policewomen further by drawing the commissioners attention to juvenile delinquency, broken homes and the general problems created by the second world war.

She retired on 15 December 1946, having seen the expansion of the branch from 55 officers to over 200, about half the total number of female police officers in Britain. In May 1931 she became the first female member of the Police Council.

Peto was appointed Officer of the Order of the British Empire (OBE) in the 1920 civilian war honours. She was awarded the King’s Police and Fire Services Medal (KPFSM) in the 1944 Birthday Honours.

After her death her memoirs were published by the Metropolitan Police. These memoirs are actually more a description of the development of the force rather than Peto’s personal memoirs of her particular role or life

Seattle Sounders FC Home BARRETT 19 Jerseys

Seattle Sounders FC Home BARRETT 19 Jerseys




Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (forkortet NO), er en forening for norske oversettere av skjønnlitteratur. Foreningen ble stiftet i 1948 for å heve kvaliteten på norske oversettelser og ivareta de litterære oversetternes faglige og økonomiske interesser. I 2014 har foreningen 322 medlemmer, som tilsammen oversetter fra rundt 47 språk steak tenderizing marinade. 13 medlemmer oversetter fra norsk til ti ulike språk. Forening har som formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta medlemmenes faglige og økonomiske fellesinteresser samt bistå og gi råd til enkeltmedlemmer.

Foreningen fremforhandler avtaler om honorar og rettighetsoverdragelse med blant annet Den norske Forleggerforening, Norsk Teater- og Orkesterforening, De norske Bokklubbene og NRK.

NO er medlem av følgende internasjonale organer: NORNE (Nordisk nettverk av oversetterforeninger), NFOR (Nordisk Forfatter- og oversetterråd), CEATL (Conseil européenne des associations de traducteurs littéraires), FIT (International Federation of Translators), BWC (Baltic Writers’ Council) og TSWTC (Three Seas Writers’ & Translators’ Council).

De første årene ble nye medlemmer tatt opp etter anbefaling fra to innvoterte medlemmer colored water in glass bottles. I dag er reglene som følger:

Enhver kvalifisert oversetter av skjønnlitteratur til norsk eller samisk kan bli medlem etter søknad. Søkeren må framlegge for Faglig råd sin oversettelse av minst:

Også skjønnlitterære oversettere som oversetter fra norsk og samisk og som bor og virker i Norge, og som kan dokumentere tilsvarende produksjon, kan innvilges medlemskap.

Norsk Oversetterforening har hvert år siden 1951 delt ut Bastianprisen for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk og «Barne-Bastian» for fremragende oversettelse av en barne-/ungdomsbok.

Den norske Forfatterforening · Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening · Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere · Norske Dramatikeres Forbund · Norsk Forfattersentrum · Norsk PEN

Bastianprisen · Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris · Kritikerprisen for beste oversettelse · Kulturdepartementets pris for barnelitteratur · Norsk kulturråds oversetterpris · Teksterprisen

Kadazandusun (Sprache)

Gesprochen in


Kadazandusun ist eine von den Dusun und den Kadazan gesprochene Sprache in Sabah in Malaysia.

Die Kadazandusun-Sprache wird in lateinischen Buchstaben geschrieben und hat 22 Buchstaben. C, F, Q und X werden nicht benutzt, auch nicht in Lehnwörtern short soccer socks.


Vokale: a, e, i, o, u

Diphthonge: aa, ai, ii, oi, uu

Ontok di timpuun ih, tuminimpuun o Kinorohingan do minomonsoi do libabou om pomogunan. Orolot iti pomogunan om inggaa suang colored water in glass bottles, om pointuong nokulumutan di rahat topuhod. Mintulud sunduan do Kinorohingan do hiri id soibau di waig. Om pomoros nodi o Kinorohingan do, “Nawau no” ka. Om haro nodi o tanawau. Om asanangan tomod o Kinorohingan do nokokitoh diri. Pitongkiado no do Kinoingan ih tanawau do mantad hiri id totuong. Om pungaranai nodi do Kinorohingan do “dangadau” it anawau, om iri otuong nopo nga pinungaranan dau do “dongotuong”. Haro di sosodopon, sinusuhut minsusuab – iri no o tadau kumoiso.

Codex Wallerstein

Codex Wallerstein eller Vonn Baumanns Fechtbuch (Oettingen-Wallerstein Cod. I.6.4o.2 football t shirts for boys, Universität Augsburg) er en samling på tre afskrifter fra 1500-tallet af 1400-tals fechtbuch-manuskripter på sammenlagt 221 sider.

I manuskriptet står 1549. Vom baumanns 108, hvilket indikerer, at det har tilhørt en Michael Baumann, som var købmand (ifølge skatteoversigterne i Augsburg) mellem 1471 og 1495. Manuskriptet kom i Paulus Hector Mair besiddelse i 1556. Efter Mairs henrettelse i 1579 er manuskriptet muligvis gået videre til Marcus Fuggers bibliotek, som blev solgt af hans barnebarn i 1653 til Oettingen-Wallersteinsche Bibliothek.

Første del (A) viser fægteteknikker med langsværd, daggert og messer. Anden del (B) er indsat i to dele, hvoraf den første ligger i del A og omhandler brydningsteknikker. Del A og B er skrevet omkring 1470; papiret er fra 1464/5 baseret på vandmærket. Del A er nok en en af de kilder, som Albrecht Dürers fægtebog fra 1512 bygger på weston meat tenderizer.

Tredje del (C) er ældre end de to første og er fra første halvdel af 1400-tallet buy football shirts cheap. Papiret er fra 1420 baseret på vandmærket. Denne del omhandler langsværd colored water in glass bottles, kamp i rustning, stechschild og brydning.

Den sidste side, fol. 109r, indeholder et register håndskrevet af Paulus Hector Mair (foll. 109v og 100 er tomme).

Incidente del ponte di Marco Polo


Mukden – Manciuria – (Jiangqiao – Ponte Nenjiang – Chinchow – Harbin) – Pacificazione del Manciukuò – Shanghai (1932) – Grande Muraglia – Rehe – Mongolia – (Suiyuan)

Ponte di Marco Polo – Beiping-Tianjin – Chahar – Shanghai (1937) (Deposito Sihang) – Ferrovia Beiping-Hankou – Ferrovia Tianjin-Pukou – Taiyuan – (Pingxingguan) – Xinkou – Nanchino – Chongqing – Xuzhou – Taierzhuang – Henan Nord-Est – (Lanfeng) – Amoy – Wuhan – (Wanjialing) – Canton – (Hainan) – Nanchang – (Fiume Xiushui) – Suixian-Zaoyang – (Swatow) – 1ª Changsha – Guangxi sud – (Passo Kunlun) – Offensiva d’inverno – (Ovest Suiyuan)

Wuyuan – Zaoyang-Yichang – Cento reggimenti – Indocina – Hubei – Henan Sud – Hubei Ovest – Shanggao – Shanxi Sud – 2ª Changsha – 3ª Changsha – Strada Yunnan-Burma – (Toungoo)(Yenangyaung) – Zhejiang-Jiangxi – Sichuan


L’incidente del ponte di Marco Polo (盧溝橋事變七七事變 meat tenderizer alternative, 七七盧溝橋事變T) avvenne il giorno 7 luglio 1937 e coinvolse truppe giapponesi in addestramento presso il ponte e la guarnigione della Cina Repubblicana che lo presidiava colored water in glass bottles. Con il termine incidente where to buy glass bottled water, che ricorre spesso nel linguaggio ufficiale della diplomazia giapponese del tempo, si intendeva però definire l’inizio di uno stato di guerra non dichiarata.

Secondo la storiografia cinese l’incidente venne inscenato dalle truppe giapponesi dell’Armata del Kwantung allo scopo di legittimare l’invasione della Cina; un gruppo di militari giapponesi travestiti da cinesi ed un gruppo di militari giapponesi in divisa si sarebbero quindi sparati tra di loro, cosicché il Giappone potesse accusare i militari cinesi di aver attaccato per primi. Secondo la storiografia giapponese, invece, i soldati aggressori erano effettivamente cinesi, e l’invasione era giustificabile come reazione all’attacco subito. Ad ogni modo, tale evento fece precipitare le relazioni tra i due paesi, dando il via alla seconda guerra sino-giapponese.

Altri progetti