The Bell Inn

The Bell Inn is an ancient pub in Nottingham, England. Dating from around 1437, it claims, along with Ye Olde Trip to Jerusalem and Ye Olde Salutation Inn, to be the oldest pub in the city. In 1982 the pub became a Grade II listed building.

In 1276 a group of Carmelite friars established a friary on what is now Friar Lane with lands that included a guesthouse on the site of what is now The Bell Inn. The building was constructed as a refectory for the monks of the monastery on Beastmarket Hill; according to dendrochronological dating of timbers, it was built around 1420. It became a secular alehouse in 1539 (following the Dissolution of the Monasteries by Henry VIII) taking its name from the Angelus bell that hung outside.

The earliest known written reference to the property is in 1638, when, on the death of Robert Sherwin, a former Lord Mayor and Sheriff of Nottingham, his rights to half the rental income were bequeathed to several churches for them to distribute to the poor of Nottingham.

John White bequeathed the freehold of the Inn to his wife Mary in 1732 and two years later she sold it to wealthy local banker Abel Smith. The freehold subsequently passed down the Smith family line to the politician and banker Abel Smith, in 1756 how to tenderise steak, and then to Robert Smith, 1st Baron Carrington, in 1782.

Jane Lart purchased the freehold from Lord Carrington in 1803 and the leasehold from the Church in 1806 combining the two legally. Under the terms of the lease she also undertook extensive repairs of the building and constructed a Georgian frontage that allowed for the preservation of the rare crown post structure to this day.

The cricketer William Clarke gave up his bricklaying job to become landlord of the Inn in 1812 before going on to marry the landlady of the Trent Bridge Inn where he established the famous Trent Bridge cricket ground.

Rioters protesting against the Reform Act gathered at the Inn on Goose Fair night 1831 and smashed the windows before going on to burn down many of the city’s prominent buildings football turf socks, including Nottingham Castle and Colwick Hall.

Tory politician John Walters established his campaign headquarters at the Inn for the 1841 British general election and had to take refuge here when he was set upon by an angry mob in the Square.

The Charity Commission sold the Inn in 1888 to A.W. Hickling for £7,210 (equivalent to £724,320 in 2015), and it subsequently became a tied house to a brewery for the first time in its history.

Joseph Jackson bought the Inn on October 21, 1898 for £12,500 (equivalent to £1,255,760 in 2015),.

Mary Jackson succeeded her husband as proprietor in 1913 and established the famous two course Market Dinners of Stilton cheese, beef and vegetables, and a pint of Nottingham ale for one shilling. Following her death a quirk in her will meant the Inn had to go for sale by public auction.

The Inn was purchased for £26,000 (equivalent to £1,412,770 in 2015), by her youngest son Robert who in 1928 converted the stable courtyard at the rear of the premises into the café bar style Snack Bar which included a large cabinet radio gramophone and catered to the workers building the new Nottingham Council House nearby.

Robert’s widow Dorothy continued the business following his death in 1934 and was joined by their son David in 1953 wholesale socks for kids. Extensive renovations opened up the family’s first floor accommodation to public use as the clubroom (now The Belfry Restaurant).

In 1957 the Jacksons established the Presentation of the President’s Tankard ceremony which takes place on the first Wednesday in November and sees the President of the Nottingham University Students’ Union receive an engraved silver tankard and a public banquet of two roasted pigs with stuffing, bread, and apple sauce. A plaque engraved with a list of all the Presidents since is on display in the snack bar

In 1982 the Inn became a Grade II listed building.

Dorothy died in 1984 and David continued running the business with his two sons Paul and Richard. Another period of renovation concluded with the extension of the Snack Bar in 1991.

The Jackson family celebrated 100 years of ownership in 1998 and the Inn was featured along with its rivals Ye Olde Trip to Jerusalem Inn and Ye Olde Salutation Inn in an episode of the Channel 4 TV series History Hunters which used records, building architecture and timbers, and local legends to decide which was truly the oldest.

The Inn was sold to Hardys & Hansons in 2002, which was in turn sold to Greene King in 2006.

Entrance to the bars is via the central passageway, that used to lead to the stables where the Snack Bar now stands, which retains its original flagstones. To the right of the entranceway are the leprosy windows where customers supposedly had their fingers counted before being allowed to enter.

The original bars known as The Long Room (a.k.a. The Tudor Bar) and The Elizabethan Bar (a.k.a. Lizzies Bar) date back to 1437 and the original timber crown-posts and cross beams have been preserved. The Tudor Bar also features a piece of the original wallpaper amongst other historical artifacts on display. Lizzies Bar is dominated by a large stained glass window and restoration work in 2002 uncovered the original wooden floor showing evidence of where the bar was once located.

The Snack Bar was an outdoor courtyard with two wells used for brewing that was converted to its current form by Robert Jackson in 1928 and extended by his son and grandson in 1991 to include a stage for live music performances.

The original living quarters, with a bedroom and bathroom featuring two front-facing windows overlooking the Old Market Square, were opened to the public as the Clubroom by the Jackson family in 1953. The oak panelled low-beamed room which features an original fireplace now houses The Belfry restaurant. The Crown Post Room is an extension to The Belfry that is used for private functions and features the unusual crown post roof supports.

The cellars are located in natural and hand carved caves in the sandstone beneath what is now the Snack Bar and adjacent buildings. Dating back to the Norman dynasty they were excavated by the Carmelite friars and contain two wells (including the Monks Well), the site of the original kitchen where Mary Jackson prepared her Market Dinners and a well preserved bonded warehouse once used by a neighbouring wine merchant. The Cellars are opened to the public on regular guided tours.

Association for the ill and deprived

Welfare Association for the Ill and Deprived (Welfare AID) is a charity organization run by students at Ziauddin University in Karachi, Sindh, Pakistan]]. Their main focus is to provide help with health costs brazil t shirt soccer, targeting underprivileged patients to fund diagnostic tests best running hydration vest, consultations, medications, and surgeries. Welfare AID was the first charity organization established at Ziauddin University, by the University’s Vice Chancellor. It has also been involved in Flood Relief Campaigns of 2010 and 2011 providing medical care to over 30,000 patients in total and receiving recognition from the Chief of Air Force Staff of Pakistan. Welfare AID is a progressive, young organization which has been involved in numerous health related projects in Karachi, including but not limited to Hepatitis B Campaigns, school child check ups.

Welfare AID has taken tremendous steps in finding new ways of fundraising. Education based fundraisers such as Basic Life Support football turf socks, Surgical Skills Workshops, and Continuous Medical Education Conferences have become the trademark of this organization, increasing awareness and raising funds as well. They also have a blood bank and a drug bank which maintains a supply of blood for emergencies for any patient as well as drugs.

Paulis eksklusjonsprinsipp

Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Paulis prinsipp, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925. Prinsippet sier at to identiske fermioner ikke kan okkupere samme kvantetilstand samtidig. En mer rigorøs påstand av dette prinsippet er at for to identiske fermioner er den totale bølgefunksjonen antisymmetrisk. For elektroner i et enkelt atom sier det at ingen av elektronene kan ha de samme fire kvantetallene. Det vil si at dersom n, l og ml er like, må ms være forskjellig, altså har forskjellig spinn.

I relativistisk kvantefeltteori følger Paulis prinsipp fra å bruke en rotasjonsoperator på den imaginære tiden til partikler med halvtallig spinn. Dette følger ikke fra noen spinnrelasjoner i ikke-relativistisk kvantemekanikk.

Paulis eksklusjonsprinsipp er ett av de mest kjente prinsippene innen fysikk, primært fordi de tre typene elementærpartikler som ordinær materie består av, elektroner, protoner og nøytroner, alle berøres av prinsippet. På grunn av prinsippet viser alle materialpartikler rom-okkuperende oppførsel. Pauliprinsippet underbygger mange av de karakteristiske egenskapene til materie fra storskala stabilitet til eksistensen av periodesystemet. Partikler med antisymmetriske bølgefunksjoner kalles fermioner og følger Paulis prinsipp. Bortsett fra elektroner, nøytroner og protoner, inkluderer fermioner også nøytrinoer og kvarker, og også enkelte atomer som 3He. Alle fermioner har halv-tallig spinn, noe som betyr at de har et internt dreiemoment med verdier lik





n






=


n


h



/



2


π





{\displaystyle n\hbar =nh/2\pi }


, der





n


=


1



/



2


,


3



/



2


,


5



/



2


,


.


.


.




{\displaystyle n=1/2,3/2,5/2,…}


. Altså Plancks reduserte konstant ganget med en halvtallig konstant (1/2, 3/2, 5/2, …). Partikler med heltallig spinn, altså der





n


=


1


,


2


,


3


,


.


.


.




{\displaystyle n=1,2,3,…}


, har en symmetrisk bølgefunksjon og kalles bosoner. I kontrast til fermioner kan disse dele samme kvantetilstand. Eksempler på bosoner er fotoner, Cooper-par som er ansvarlig for superledning, og W- og Z-bosonene.

Tidlig på 1900-tallet ble det klart at atomer og molekyler med par av elektroner, eller et jevnt antall elektroner, er de mer stabile enn de med et odde antall elektroner. I den kjente artikkelen fra 1916, av Gilbert N. Lewis blir det satt opp seks postulater om kjemisk oppførsel. Nummer tre i artikkelen sier at atomer har en tendens til å holde et jevnt antall elektroner i et skall, og spesielt å holde åtte elektroner som normalt er fordelt symmetrisk i de åtte hjørnene i en kube. I 1919 foreslo den amerikanske kjemikeren Irving Langmuir at periodesystemet kunne forklares dersom elektronene i et atom var organisert i klynger eller på en annen måte hang sammen. Grupper av elektroner ble tenkt å okkupere et sett av elektronskall rundt kjernen. I 1922 oppdaterte Niels Bohr sin atommodell ved å anta at enkelte antall av elektroner (for eksempel 2, 8, og 18) tilsvarte «lukkede skall».

Pauli så etter en forklaring på disse tallene som først kun var empiriske. Samtidig prøvde han å forklare eksperimentelle resultater av Zeeman effekten i atomær spektroskopi og i ferromagnetisme. Pauli fant et viktig hint i en artikkel fra 1924 av E.C. Stoner. Artikkelen påpekte at for en gitt verdi av hovedkvantetallet





n




{\displaystyle n}






n




{\displaystyle n}


. Dette fikk Pauli til å innse at de kompliserte antallene av elektron i lukkede skall kunne reduseres til den enkle regelen «ett» per tilstand, dersom elektrontilstandene er definert ved fire kvantetall. For dette formålet introduserte han et nytt toverdig kvantetall, identifisert av Samuel Goudsmit og George Uhlenbeck som elektronspinn.

Paulis eksklusjonsprinsipp med en entydig mangepartikkel bølgefunksjon er ekvivalent med antagelsen at bølgefunksjonen er antisymmetrisk. En antisymmetrisk topartikkeltilstand er representert som en sum av tilstandene, eller som en superposisjon av tilstandene, der den ene partikkelen er i tilstanden







|



x



< insulated leak proof water bottle!– ⟩ –>





{\displaystyle \scriptstyle |x\rangle }


og den andre i tilstanden







|



y









{\displaystyle \scriptstyle |y\rangle }


og antisymmetri under veksling medfører at






A


(


x


,


y


)


=






A


(


y


,


x


)





{\displaystyle \scriptstyle A(x,y)=-A(y,x)}


. Dette impliserer at






A


(


x


,


y


)


=


0





{\displaystyle \scriptstyle A(x,y)=0}


som er Pauli eksklusjon i «praksis». Dette er sant i enhver basis siden unitære endringer i basisen beholder antisymmetriske matriser antisymmetriske, selv om kvantiteten






A


(


x


,


y


)





{\displaystyle \scriptstyle A(x,y)}


strengt tatt er en andregrads tensor.

Omvendt, dersom de diagonale kvantitene






A


(


x


,


x


)





{\displaystyle \scriptstyle A(x,x)}


er null i «enhver basis», blir komponentene i bølgefunksjonen

og disse er nødvendigvis antisymmetriske. For å bevise dette, betrakt matriseelementet

Dette er null fordi de to partiklene har null sannsynlighet for at begge skal være i den superposisjonerte tilstanden





|



x






+



|



y









{\displaystyle \scriptstyle |x\rangle +|y\rangle }


. Men dette er lik

Det første og siste leddet på høyre side er diagonale elementer og er null, og hele summen er lik null. Så matriseelementene til bølgefunksjonen oppfyller

eller

Ifølge spinnstatistikkteoremet vil partikler med heltallig spinn okkupere symmetriske kvantetilstander, og partikler med halvtallig spinn okkupere antisymmetriske tilstander. Videre, kun heltallig eller halvtallig spinnverdier er tillatt av de kvantemekaniske prinsippene.

Paulis eksklusjonsprinsipp bidrar til å forklare en rekke fysiske fenomen. En konsekvens av prinsippet er elektronskall-strukturen i atom og måten atom deler elektron. Et elektrisk nøytralt atom består av like mange bundne elektron som det er proton i kjernen. Siden elektron er fermioner forbyr Pauliprinsippet dem å okkupere samme tilstand og man får en «stabling» av elektronene inne i atomet.

For eksempel, et nøytralt heliumatom har to bundne elektron. Begge disse elektronene kan okkupere den laveste energitilstanden (1s) ved å ha motsatt spinn. Dette bryter ikke med Pauliprinsippet fordi spin er en del av kvantetilstanden til elektronet. På denne måten vil to elektron med motsatt spinn kunne okkupere samme energinivå. Dersom man nå ser på litium, som har tre elektron, vil man ikke ha plass til alle elektronene i 1s-tilstanden siden spinnet kun kan ta to verdier, «opp» eller «ned». Derfor må det tredje elektronet plasseres i den høyere energitilstanden 2s. På denne måten vil tyngre grunnstoff ha fler og fler elektronskall. Den kjemiske egenskapen til et element avhenger i stor grad av antallet elektroner i det ytterste skallet, noe som gir opphav til den periodiske tabellen.

I elektriske ledere og halvledere må frie elektroner dele hele volumet, med andre ord «stables» energinivåene opp og danner båndstrukturer fra hvert av de atomære energinivåene. I sterke ledere (metaller) er elektroner så degenererte at de ikke kan bidra i særlig grad til den termiske kapasiteten til et metall. Mange mekaniske, elektriske, magnetiske, optiske og kjemiske egenskaper til faste stoffer er direkte konsekvenser av Paulis eksklusjonsprinsipp.

Siden elektroner er negativt ladet og kjernen er positivt ladet skulle man anta at atomene ville kollapse. Stabiliteten til elektroner omkring et atom er ikke relatert til eksklusjonsprinsippet, men er beskrevet av kvanteteorien til atomet. Den underliggende idéen er at når elektronet nærmer seg atomkjernen øker den kinetiske energien til elektronet. Dette baserer seg på Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Imidlertid trengs eksklusjonsprinsippet for større systemer med mange elektroner og mange kjerner.

Det har blitt vist at Paulis eksklusjonsprinsipp er ansvarlig for at ordinær bulk-materie er stabil og tar opp volum. Det første forslaget ble fremmet av Paul Ehrenfest i 1931, som påpekte at alle elektronene i hvert atom ikke kan falle ned i den innerste skallet med lavest energi, og at de må oppta stadig større skall. Atomer okkuperer opptar derfor volum og kan ikke bli skvist noe mer sammen.

Et mer rigorøst bevis ble fremstillt av Freeman Dyson og Andrew Lenard i 1967. De så på balansen mellom tiltrekkende (elektron-kjerne) og frastøtende (elektron-elektron og kjerne-kjerne) krefter og viste at vanlig materie ville kollapse og okkupere et mye mindre volum uten eksklusjonsprinsippet. Konsekvensen av Pauliprinsippet her er at elektroner med samme spinn blir holdt fra hverandre av frastøtende utvekslingskrefter. Dette er en kortrekkende kraft som kommer i tillegg til den langtrekkende elektrostatiske kraften eller Coulomb-kraften.

Dyson og Lenard tok ikke i betrakning de ekstreme magnetiske eller gravitasjons-kreftene som oppstår i enkelte astronomiske objekter. I 1995 viste Elliott Lieb og hans medarbeidere at Pauliprinsippet fortsatt leder til stabilitet i intense magnetiske felt som i nøytronstjerner. Men nøytronstjernene har mye høyere tetthet enn ordinær materie. Ved tilstrekkelig intense gravitasjonsfelt vil materie kollapse og danne sorte hull.

Astronomi viser en annen spektakulær demonstrasjon av denne effekten i form av hvite dverger og nøytronstjerner. For begge av disse legemene er deres vanlige atomære struktur brutt av sterke gravitasjonskrefter, som gjør at de opprettholdes kun av «degenerasjonstrykk». Denne eksotiske formen for materie er kjent som degenerert materie. I hvite dverger er atomene holdt fra hverandre av elektronenes degenerasjonstrykk. I nøytronstjerner, som er under enda sterkere gravitasjonskrefter, blir elektronene smeltet sammen med protonene og danner nøytroner, som igjen produserer et større degenerasjonstrykk. Nøytroner er de mest rigide objektene man vet om. Deres Young modulus (eller mer presist; bulk modulus) er 20 størrelsesordener større enn i en diamant.

Euclides (cratère)

Géolocalisation sur la carte&nbsp football turf socks;: Lune

Euclides est un cratère lunaire situé à l’ouest de la face visible de la Lune. Il se trouve à l’est de l’Oceanus Procellarum, à côté de la Mare Cognitum et à une trentaine de kilomètres à l’Ouest du massif montagneux des Montes Riphaeus. Le cratère Euclides a un contour circulaire et l’intérieur a une forme en bol. Le cratère Euclides possède un albédo brillant qui le rend visible par sa luminosité rapport à son environnement immédiat.

En 1935 natural meat tenderizer recipe, l’Union astronomique internationale a donné, à ce cratère lunaire, le nom du mathématicien grec Euclide.

Par convention, les cratères satellites sont identifiés sur les cartes lunaires en plaçant la lettre sur le côté du point central du cratère qui est le plus proche de Euclides.

En 1976, le cratère satellite “Euclides B” a été renommé Norman.

En 1976, le cratère satellite “Euclides D” avait été renommé “Eppinger” en l’honneur du médecin autrichien Hans Eppinger, mais en 2002, la mise en avant de ses expériences médicales sur les prisonniers du camp de concentration de Dachau lors de la Seconde Guerre mondiale, ont changé la donne et l’union astronomique internationale a débaptisé le cratère.