Svensk lapphund

Svensk lapphund (FCI #135) kalles også svensk spets eller bare lapphund og er en mellomstor spisshund med utspring i traktene rundt Ladoga i Sverige[trenger referanse]. Mange mener at den opprinnelig var en krysning mellom vanlig gråulv og den nå mer utdødde varangerhunden, men teorien har ingen støtte i forskningen[trenger referanse]. Derimot har den flere likhetstrekk med varangerhunden og andre nordiske spisshunder.

Hvor gammel lapphunden er i sin opprinnelse vet man ikke, men den har trolig aner som går svært langt tilbake i tid[trenger referanse] pink footy socks. Som type viser den da også en rekke fellestrekk med funnet av den 7 000 år gamle varangerhunden man fant i Sør-Varanger, bl.a. mangler den 2. premolar på begge sider i overkjeven[trenger referanse]. Å si at svensk lapphund er en direkte etterkommer av varangerhunden er imidlertid å trekke konklusjonene for langt[trenger referanse]. Rasens nærmeste slektninger i dag er finsk lapphund og lapsk vallhund.

Rasen har fått sitt navn etter svenskenes tradisjonelle beskrivelser av samer og de samiske nordområdene, nemlig Lappland. Tradisjonelt var denne hunden samenes brukshund til reingjeting, men aggressiv kryssavl på begynnelsen av 1900-tallet førte til at den opprinnelige lapphunden mistet sine naturlige egenskaper som gjeterhund og jakthund[trenger referanse]. Som hunderase må den derfor regnes som relativt ny, og den ble først anerkjent av FCI i 1944[trenger referanse].

Svensk lapphund er en typisk spisshund på alle måter. Kroppen er rektangulær og noe under middels stor, med god reisning. Halen skal bæres ringlet. Hannhundene blir ca- 45–50 cm i skulderhøyde og veier gjerne litt mer enn tispene, som på sin side gjerne blir ca. 40–45 cm i skulderhøyde.[trenger referanse]

Pelsen skal være ensfarget; bjørnebrun, svart, brun eller kombinasjon av disse. Hvitt i bryst, på haletippen og labbene tillatt. Pelsen består av dekkhår med tett underull som isolasjon. Den skal danne krave rundt nakke og hals. Kroppen er tett, noe lengre enn mankehøyden. Rett, sterk muskuløs rygg, dypt bryst og lang hals.

I dag er lapphunden først og fremst en populær familiehund, men den har også egenskaper som brukshund, bl.a. som gårdshund, vakthund, trekkhund og kløvhund m.v.[trenger referanse] Pelsen gjør den godt skikket til å ferdes i vårt nordlige klima. Som brukshund er den utholdende og seig.[trenger referanse]

Lapphunden er livlig, våken, utholdende, vennlig og hengiven, men den er gjerne litt mistenksom overfor fremmede.[trenger referanse] Som familiehund regnes den som stødig og trofast, og den er svært lojal overfor sin eier, men den trenger en tydelig leder. For å trives trenger rasen regelmessig mosjon og nok av psykiske utfordringer og andre oppgaver.[trenger referanse]

Rasen oppnådde tidlig popularitet i Sveits, der den fortsatt er meget populær[trenger referanse]. Pelsen trenger regelmessig stell.

Dansk-svensk gårdshund · Drever · Gotlandsstøver · Hamiltonstøver · Hälleforshund · Jämthund&nbsp meat tenderizer vinegar;· Norrbottenspets · Schillerstøver · Smålandsstøver · Svensk hvit elghund · Svensk lapphund · Västgøtaspets

Santalere

Santalere er en indisk urbefolkning, som taler et austro-asiatisk sprog, santali bpa free glass bottles.

Santalenes sprog blev nedtegnet og grammatiseret af missionæren Paul Olaf Bodding, som også samlede santalernes folkloristiske udtryksformer og udgav en række bøger om santal-nationen og folket i løbet af sin levetid. Han bliver af nogle regnet som ophavsmanden til santalernes skriftsprog travel water bottle.

Traditionelt har santalerne haft hjemsted i delstaterne Jharkhand, Bihar og Bengal. En del santalere bor også i Bangladesh pill shaver, og i Nepals tre sydøstlige grænsedistrikter modt Indien, Jhapa, Morang og Sunsari.

I Indien er santalerne regnet som kasteløse og har oplevet en massiv undertrykkelse fra hinduistiske og muslimske bengaleres side i deres egne kerneområder. Efter som santalernes traditionelle områder var overbefolkede meat tenderizer vinegar, gennemførte den norske missionær Lars Olsen Skrefsrud og den danske missionær Hans Peter Børresen en storstilet folkeomflytning af santalere til delstaten Assam, som traditionelt var beboet af folkegruppen boro/bodo. Santalmissionen, som har forgreninger både til Norge, Danmark, Sverige og USA, byggede en koloni ved Mornai tehage i Goalpara, Assam. En række santalere etablerede sig i området. I 1990-årene blev de indblandede i en borgerkrig i delstaten.

I Nepal har santalerne (også kendt som satar og hor) haft vanskeligt ved at få statsborgerskab indtil 2007. Dette har ført til, at mange udvandrede til Indien.