Programmerbar logisk styring

Programmerbar logisk styring (PLS) (på engelsk Programmable logic controller (PLC)) er en datamaskin som brukes i industrien for å automatisere oppgaver som produksjon og kontroll av for eksempel nivåer i siloer/tanker. PLSen har tatt over oppgavene som hundrevis eller tusenvis av releer gjorde i industrien før og kan programmeres til å gjøre det samme. Det finnes i dag et stort utvalg av PLSer, fra de små enkle med integrerte innganger, utganger og med innebygd relé, til kraftige modulbaserte modeller. De benyttes i alt fra enkel lys og varmestyring i hus og hytte, til store avanserte automasjons- og prosessanlegg, oljeinstallasjoner og skip.

Hovedforskjellen fra andre datamaskiner er inn- og utgangene til PLSen. Disse blir koblet til pådragsorganer og sensorer. Inngangen til PLSen er enten digital eller analog. De digitale inngangene kan lese to tilstander, 0 og 1 (av glass water bottle uk, på) og blir eksempelvis koblet sammen med strømbrytere, endebrytere, tilbakemeldinger fra releer, gassalarmer, brannalarmer og andre tilstandverdier som er digitale. De analoge inngangene kan bli koblet sammen med transmittere som temperatur-transmittere, nivå-transmittere, trykk-transmittere og andre tilstandverdier som er analoge. Det finnes mange forskjellige analoge signaler

Brazil Away WILLIAN 19 Jerseys

Brazil Away WILLIAN 19 Jerseys

BUY NOW

$266.58
$31.99

, 4-20mA og 0-10V er mye brukt. Utgangene kan bli koblet sammen med elektrisk motor, ventiler, hydrauliske eller pneumatiske sylindere, osv water bottle stainless steel. Disse kan bli styrt digitalt med kontaktor, og analogt med for eksempel en frekvensomformer.

En PLS opererer syklisk og for hver periode blir først alle innganger best running belt for women, utganger og eventuelle lagrede tilstander (tidstelling, inkrementerte verdier osv.) innlest i minnet. På grunnlag av disse innleste dataene blir det beregnet nye verdier for utgangene og til slutt vil utgangene bli satt til disse verdiene. Deretter starter en ny syklus. Dette krever noe beregningstid og det betyr at verdier som endrer seg raskere enn PLSens syklustid i ekstremfall ikke fører til endringer på utgangen. Det er derfor viktig at syklustiden er lavest mulig og dette må tas hensyn til ved valg av PLS-modell.

I et moderne automasjonsanlegg står kommunikasjon svært sentralt. Dette kan være kommunikasjon mellom to eller flere PLSer, mellom PLS og eksterne I/O (Inngang/Utgang), mellom PLS og HMI. Det finnes flere etablerte standarder innen industriell kommunikasjon, mye brukt er Profibus og Industrielt Ethernet. Basisversjoner av PLS-konseptet er basert på enkel ledningsføring med kabler for inn- og utgående signaler.

Fordeler med PLS kontra relevante alternativ:

Ved konvensjonell industriell signalgiving er en PLS nærmest immun for forstyrrelser. Den gir mulighet for oversiktlig programmering, og i konstellasjonen maskinstyring er den unik som en effektiv maskindel. I maskiner som masseproduseres er problemstillingene vanligvis forskjellige sett i forhold til bygging av industrimaskiner, og andre styringsmuligheter er da mer relevante.

På grunn av det stigende kravet til fleksibilitet i den amerikanske bilindustrien i 1960årene, oppstod det et behov for nytt styresystem til produksjonsmaskinene, som kunne erstatte relé- og timer-styring.

Prosessen med å oppdatere styresystemet til det årlige modellskiftet var både tidkrevende, dyr og krevde erfarne elektrikere.

General Motors Hydramatic (den delen av General Motors som sto for automatgir) utarbeidet i 1968 noen spesifikasjoner de ønsket skulle oppfylles:

Det vinnende forslaget kom fra Bedford Associates fra Bedford i Massachusetts. Resultatet var den første PLS og ble kalt 084, fordi det var det åttifjerde prosjektet til Bedford Associates. Bedford Associates startet et nytt firma (Modicon) som produserte disse PLSene.

Adolf Dabelow

Adolf Otto Gerhard Dabelow (* 28. Juni 1899 in Magdeburg; † 27. Juli 1984 in Freiburg im Breisgau) war ein deutscher Anatom und Professor für Medizin.

Dabelow studierte von 1920 bis 1926 Medizin und Zoologie in Freiburg i.B. 1926 erfolgte die Promotion zum Dr. phil. nat. in Zoologie an der Universität Freiburg über „Die Schwimmanpassung der Vögel. Ein Beitrag zur biologischen Anatomie der Fortbewegung“, 1927 die Promotion zum Dr. med. an der Universität Freiburg, 1929 die Habilitation für Anatomie an der Universität Kiel.

Danach war er 1929 bis 1932 Privatdozent für Anatomie an der Universität Kiel, dann Oberassistent an der Universität Marburg, 1935/36 dort nplao. Prof. für Anatomie, 1936 bis 1942 o. Prof. für Anatomie an der LMU München water bottle stainless steel, 1942 bis 1945 o. Prof waterproof bag for electronics. für Anatomie an der Medizinischen Fakultät der Universität Leipzig. Seit 1946 lehrte er als o. Prof. für Anatomie an der Universität Mainz. Dort wurde er 1952/53 Rektor.

Dabelow unterzeichnete das Bekenntnis der Professoren an den deutschen Universitäten und Hochschulen zu Adolf Hitler. Er war Mitglied der SA seit 1933, der NSDAP seit 1937 und Förderndes Mitglied der SS. Zudem war er im NSLB von 1934 bis 1937, im NS-Dozentenbund von 1937 bis 1945 und im NS-Altherrenbund von 1940 bis 1944.

Dabelow war ordentliches Mitglied der Bayerischen Akademie der Wissenschaften zu München 1942–1943 und korrespondierendes Mitglied 1943–1984. Außerdem war Dabelow ordentliches Mitglied der Mathematisch-Naturwissenschaftlichen Klasse der Sächsischen Akademie der Wissenschaften zu Leipzig 1944–1945 und korrespondierendes Mitglied 1945–1984.